Bokelskere.no

Det har jo gått litt sport i å utbrodere bakgrunnen for titlane på Steinbeck sine bøker, så derfor dette innlegget.

Innledningsvis, tittelen gav meg ein heilt irrelevant assosiasjon. Moon = lunatic, og down som i Downs syndrom, altså to tilstandar som antyder mangelfull mental utvikling eller balanse. Men eg veit jo sjølv at dette berre er tøv i denne samanhengen, og ber om orsaking for at eg plagar dykk med dette innfallet.

Den engelske wikipedia-sida for boka forklarer at tittelen er henta frå Shakespeare sitt teaterstykke Macbeth. Innleiinga til scena der Macbeth gjer seg klar til å myrde kongen ei mørk natt, startar med ein kort samtale mellom to andre av karakterane i mørkret:

Banquo: How goes the night, boy?
Fleanch: The moon is down; I have not heard the clock
Banquo: And she goes down at twelve,
Fleanch: I take 't 't is later, sir.
Banquo: Hold, take my sword ...

Med skam å melde, så har eg ikkje lest korkje dette stykket eller noko anna av Shakespeare. Eg kjøpte "The Complete Works, Annotated" for eit par tiår sidan, eit monster på 2364 tettpakka sider som har kika truande på meg frå bokhylla heile tida sidan. Derfor har eg syltynt grunnlag for å spekulere i kvifor Steinbeck valde denne tittelen på boka.

Men altså; eg oppfattar starten på scena som mørk og truande, omlag som stemninga i Steinbeck sin bok. Og scena leier opp til mord på kongen, altså ei maktovertaking. Maktovertaking er også eit tema i Steinbeck sin bok, først ved invasjonen, og deretter folket sin motstand som ugjendrivelig vil føre til ny maktovertaking.

Som nevnt, her er eg på tynn is, men det er det beste eg har å kome med.

Alltid artig å fabulere over titlene.

Min pappa var flyktinglos under krigen. De lå i dekning på Hvaler og ventet på, ja nettopp - en "natt uten måne”, så de kunne seile over til Sverige uten å bli oppdaget.

Også i Steinbecks bok flykter mennesker over havet om natten. Og mye av motstanden og sabotasjen foregår jo i måneløse (eller overskyete) netter. Om dette har noe som helst med tittelen å gjøre, er kanskje tvilsomt. Bare en digresjon som plutselig slo meg.

Vår venn har åpenbart vært inspirert av William Shakespeare når han navnga sine bøker. Et lite sidesprang: jeg leste Vår misnøyes vinter innimellom i felleslesingen, og fant følgende:

"Nå er vårt mishags vinter vendt med glans
til sommer, takket være solen York."

Fra Richard III, 1. scene.

Når jeg tenker på tittelen "Natt uten måne", så tenker jeg på de mørke sidene i oss mennesker.

Jeg er ikke med i denne lesesirkelen, men har fulgt kommentarene her med stor interesse. Her er noen muligens irrelevante "fun facts", med håp om at innblandingen ikke blir tatt ille opp :-)

• Steinbeck navnga hverken okkupant eller okkupert i boka, men allerede da den kom ut ble det nok alment antatt at det var (den da pågående) okkupasjonen av Norge han skrev om. Faktisk er det okkuperte landet navngitt "Norway" på flere senere "baksideblurb".
• Mange (de fleste?) eksilnordmenn leste boken som et støtteskrift. I den grad at Steinbeck i 1946 ble tildelt Haakon VIIs Frihetskors.
• Selv om boken i ettertid er blant Steinbecks mer obskure verker, ble den under krigen vidt oversatt og var svært populær. Illegale kopier ble smuglet inn i okkuperte land. Det påstås til og med at selveste Churchill skal ha blitt inspirert til bestemte operasjoner etter ha lest boken.
• Romanen ble på utgivelsestidspunktet i USA først og fremst oppfattet som krigspropaganda (og var det nok i noen grad også - Steinbeck hadde et uttrykt ønske om å støtte "the war effort"). Men den fikk ikke unison pris i hjemlandet. Tvert imot fikk den sterk kritikk fra flere hold. Ikke minst fordi okkupantene ble framstilt som for menneskelige!

Denne ”lesesirkelen” elsker innblandinger!

Ett spørsmål bare – hva mener du med "obskur" i denne sammenhengen? Jeg er ingen Steinbeck-kjenner; har ikke lest én eneste biografi. Ut fra de titlene jeg har lest, oppfatter jeg at Steinbeck utforsker menneskenaturen, våre tanker, følelser og handlinger, og ikke minst hva som driver oss til å handle som vi gjør i ulike situasjoner. Så også i Natt uten måne. I denne er scenen møtet (i mangel av et bedre ord) mellom okkupant og de okkuperte. Det er slik jeg leser Natt uten måne og finner den interessant, gripende og tankevekkende.

Når du skriver ”Selv om boken i ettertid er blant Steinbecks mer obskure verker”, hva sikter du til da? At den er moralsk tvilsom, aparte eller noe annet? Har det med forfatterens motiver å gjøre?

Hvilke andre verker at Steinbeck mener du gjør seg berettiget til å kalles obskure?

Frå bokmålsordboka:

obskur a1 (gj fr fra lat. 'mørk')

1 lyssky, moralsk tvilsom
o-e forretninger

2 lite kjent
en o- maler

3 mørk

Eg las geitebukkeskjegg sitt innlegg som at det var tyding nr. 2 han sikta til, medan eg får inntrykk av at du har oppfatta det som tyding nr. 1. Venter i spaning på avklaring frå geitebukkeskjegg.

og der kom avklaringa medan eg skreiv på forrige innlegg ....

obskur i betydningen "lite kjent" :-)

Supert, Jostein. Her lærer vi stadig noe nytt!

Jeg har heller ikke lest Macbeth, eller Macchiavelli for den saks skyld, men ble som Marit Håverstad nysgjerrig på det med den norske tittelen. Jeg sjekket derfor Bokhylla.no, hvor det ligger en rekke ulike utgaver av Mackbeth. Ettersom Steinbeck skrev The Moon is Down i 1942, konsentrerte jeg med om følgende utgave: William Shakespeares dramatiske verker. 8 : Troll kan temmes ; Othello ; Macbeth, (Utgitt: Kristiania/Oslo : Some, 1942) hvor det står å lese i annen akt, første scene:

Banquo Hvor langt på natten lir det?
Fleanse Jeg har ikke hørt klokken slå. Men månen har gått ned.
Banquo Og den går ned ved tolv.
Fleanse Det lir nok lenger
Banquo Stans, ta mitt sverd! …

Svaret på om den norske tittelen er sitat fra en norsk versjon av Macbeth er altså nei.

Flott at du legger ut spor for oss andre! Macbeth har jeg ikke lest, men i løpet av studiene for en mannsalder siden var vi innom Shakespeare og hovedinnholdet i mange av stykkene hans. Jeg mener å huske at "moralen" i Macbeth var at du er sjøl ansvarlig for din egen skjebne - gjennom de valg du tar. I denne boka finner jeg en sterk motsetning mellom personer som tar bevisste valg og de som bare følger ordre uten å stille spørsmål.

Jeg har ikke lest Macchiavelli heller - men det hadde William Shakespeare!

Nå lurer jeg på om den norske tittelen er sitat fra en norsk versjon av Macbeth, eller om oversetteren har oversett dette poenget ...