Hadde det akkurat som deg i førsten jeg og. Tenkte at bare jeg presser meg gjennom det så går det over, det fant jeg etterhvert ut at ikke fungerte. Så fort jeg var i bedre form var jeg høyt og lavt bare for å krasje etter noen dager. Det tar tid å innse at formen ikke er som man ønsker, jeg tror de fleste av oss har en innebygget vilje til å bidra. Det vanskeligste for meg var å gi slipp på en jobb jeg trivdes veldig godt i, men man innser etterhvert at det ikke går.
Det løser seg nok, men som du sier, det tester tålmodigheten :-)
Viser 3 svar.
Har gått i akkurat samme fella. Prøvde å begynne på jobb igjen både i august og september men måtte bare gi opp kun etter to dager. Utrolig frustrerende. Jeg får bare dårlig samvittighet av å sitte hjemme og det hjelper heller ikke:) Jaja...
Dårlig samvittighet er en kjent følelse, du må bare prøve å gi slipp på det. Lettere sagt enn gjort, jeg vet :-)
Skal ikke love noe, men skal prøve så godt jeg kan:)