Litt sent ute med mitt svar, men bedre sent enn aldri. Dette er den første uka på lenge jeg ikke har fullført en eneste bok (leste fire forrige uke), men har lest hver dag denne uka også. Blir jo aldri lei av å lese, men leser to tykke bøker nå og selv om mursteiner ikke skremmer meg så tar det jo litt tid å fullføre dem. Derfor har lesingen gått litt tregt denne uka.
Leser Opprøret av Ally Condie. Det er den tredje og siste boka i ungdomstrilogien Matched. Jeg liker konseptet, men syns skrivemåten er litt flat og kjedelig i grunn. Helt grei underholdning, men ikke noe spesielt for min del. Har lest bedre fra samme sjanger. Tror jeg kommer til å bli ferdig med boka i løpet av kvelden. Har ikke mange sider igjen ...
Og jeg er godt i gang med en grøsser som heter Last days av Adam Nevill. Det er jo ypperlig tid for grøss nå i favorittmåneden min, oktober. Kommer nok ikke til å bli ferdig med den i helga siden jeg leser litt tregere på engelsk, men har det ikke travelt heller. Man må jo nyte bøkene også.
Jeg leser to bøker "samtidig". En bok jeg leser om dagen og en om natten (ganske sær sådan). Så hvis jeg blir ferdig med Opprøret av Ally Condie i løpet av kvelden skal jeg begynne på Djevelens fotspor av Amanda Stevens. (Må jo lese litt grøss i disse tider ...)
Så det går ikke en eneste uke/helg uten at jeg leser noe:)
Lykke til med flyttingen. Vet hvor slitsomt det er. Flyttet i fjor og da var jeg glad for at jeg flyttet inn i leilighet og ikke i et hus for flytting er kjedelige greier, men stas når man er ferdig med det:)
God helg!:) Håper det blir litt tid til lesing også:)
Viser 8 svar.
Så lenge det fortsatt er helgelesning så er du ikke for sent ute. Det er helt klart tiden for grøss og gru!
Flyttingen foregår ikke akkurat nå heldigvis, vi er på leting. Vet fortsatt ikke når det skjer, men vi er på vei fra leilighet til hus eller hvertfall noe med uteplass. Flyttingen blir selvfølgelig litt mer komplisert siden jeg stort sett er sengeliggende og midt oppi en utredning for nav-søknad.
Ønsker deg masse lykke til med både søking, flytting og utredning. Skjønner det er mye på en gang. Vi er så og si i nesten samme situasjon bortsett fra flyttingen. Vi sliter med helsa og venter svar på helsetilstand. Det gjør jeg fortsatt. Skal ta MR av nakken på mandag og CT av bihulene på onsdag og legetime på torsdag. Så sånn går jo ukene. Men, men vi får prøve å holde ut begge to og prøve å lese likevel midt i alt rotet vårt:)
Takk, jeg har heldigvis lært å kjenne mine egne grenser. Det tok bare 4 år og ennå hender det at jeg overser de :-) Kjenner meg veldig igjen i din situasjon, men jeg håper de finner ut av det hos deg og at det er noe de har behandling for. For meg er det kun det offentlige igjen, det er nesten sikkert at det er ME. Nå gjelder det egentlig bare å utelukke at det er noe "alvorlig", selv om jeg må innrømme at jeg fremdeles har et lite håp om at de finner ut at det er noe annet.
Lykke til, det høres ut som du har nok å holde styr på selv :-) MR og CT kommer helt sikkert til å gå bra.
Takk:) Ja, jeg har ikke vært syk like lenge som deg. Har vært syk siden desember og syns det er lenge og har ennå ikke innsett at jeg er syk. Merker jeg fortrenger det og har vært 100% sykmeldt siden juli nå og hver måned har jeg som mål å komme meg tilbake på jobb igjen noe som er lite sannsynlig med den formen jeg er i. Det er bare det at jeg er så lei av å trø hjemme at jeg har ikke ord for det og den grå hverdag er et stort savn for min del. Så håper jeg får noen svar etter hvert selv om det tar måneder, som vanlig.Har tatt både MR og CT før så det skal nok gå bra. Er bare glad jeg ikke skal ta gastroskopi igjen. Det gikk bra det også, men ubehagelig nok. Er bare så lei av all denne ventingen og det å være hjemme. Savner jobben. Jeg er for utålmodig til å sitte hjemme. Det er det som er greia så jeg får bare smøre meg med den lille tålmodigheten jeg har igjen.
Så får vi håpe at det går bra med oss begge etter hvert:)
Hadde det akkurat som deg i førsten jeg og. Tenkte at bare jeg presser meg gjennom det så går det over, det fant jeg etterhvert ut at ikke fungerte. Så fort jeg var i bedre form var jeg høyt og lavt bare for å krasje etter noen dager. Det tar tid å innse at formen ikke er som man ønsker, jeg tror de fleste av oss har en innebygget vilje til å bidra. Det vanskeligste for meg var å gi slipp på en jobb jeg trivdes veldig godt i, men man innser etterhvert at det ikke går.
Det løser seg nok, men som du sier, det tester tålmodigheten :-)
Har gått i akkurat samme fella. Prøvde å begynne på jobb igjen både i august og september men måtte bare gi opp kun etter to dager. Utrolig frustrerende. Jeg får bare dårlig samvittighet av å sitte hjemme og det hjelper heller ikke:) Jaja...
Dårlig samvittighet er en kjent følelse, du må bare prøve å gi slipp på det. Lettere sagt enn gjort, jeg vet :-)
Skal ikke love noe, men skal prøve så godt jeg kan:)
Sist sett
