Bokelskere.no

Jeg tror, som Marit Håverstad, at han nok befant seg i en solid pragmatisk og demokratisk tradisjon, men jeg vet ikke. Lyndon B. Johnson var en modig og hederlig mann, slik jeg har oppfattet ham. Blant annet leste jeg i en bok av James Lee Burke at han tok seg tid til å besøke New Orleans like etter en av katastrofene som har rammet denne byen, og før strømmen var kommet tilbake vandret han rundt i mørke sykesaler. Mens den yngre Bush fløy over byen for å besiktige skadene etter "Katrina". Jeg synes ikke at det hefter noe ved John Steinbeck at han var venn med denne presidenten. Du kan lese noe om den eldre Steinbeck i Geert Mak's bok, hvor han følger Steinbecks reiserute fra "Turen med Charley". Han hadde flere venner enn presidenten, ihvertfall. Ved nærmere ettertanke er det kanskje et ok standpunkt å ikke være så lett å plassere.

Lyndon B. Johnson har jeg lest i Erling Bjøls "USAs historie" gjorde veldig mye bra for de vanskeligstilte i samfunnet, men Vietnamkrigen er etter min mening en skamplett på både han og delvis John F. Kennedy som hadde en hånd med spillet før han ble drept.

Har du sett Avas lenke lenger oppe i denne tråden?

Nå har jeg lest veldig kjapt både den lenken og innlegg av Odin K, og enda flere. Jeg sitter igjen med inntrykket av Steinbeck som en mann som kunne skifte mening og lytte til andres oppfatninger, men også påvirke andre. Tenk om han bidro til å påvirke president Johnson til å ta stilling for eksempel i borgerrettssaken. Han vaklet i standpunktet sitt flere ganger underveis i Vietnamkrigen, og det skulle vært interessant å vite mer om forholdet til sønnene, og hva de tenkte om krigen, og eventuelt om de påvirket sin far. Jeg vet at det er mange sider ved L.B.Johnson, men bildet av han som går rundt i sykesalene sitter fast i hodet mitt. Det er James Lee Burke sitt ansvar.