Bokelskere.no

Eg merka meg også Casy sine formuleringar, men kanskje av ein litt annan grunn. På side 19 og 20 seier han:

"Jeg sier, å er detta kallet, denne ånda? Og jeg sier, det er kjærlighet. Jeg elsker folk så mye at jeg holder på å sprekke noen ganger. Og jeg sier, elsker du ikke Jesus? Vel, jeg tenkte og tenkte, og endelig sier jeg, jeg kjenner ingen som heter Jesus. Jeg kjenner en bunke historier, men jeg er bare gla' i mennesker."

Eg forestiller meg at det er Steinbeck sjølv som har ordet her. Måten han skildrar menneska i bøkene sine på får meg til å tru at han var genuint glad i menneske.

Men så til det som eg kanskje tykte var mest interessant, lenger nede på side 20 (og som Tom tek opp att til mora mot slutten av boka):

"'Kanskje, regna jeg, kanskje det er alle menn og alle kvinner som vi elsker. Kanskje det er den Hellige ånd, den mennesklige ånd, hele greia. Kanskje hele menneskeheta har en stor sjel som alle er en del av."

Her fekk eg veldig New Age-vibbar, men dette er jo 30 år før New Age. Var dette vanleg tankegods også på denne tida, eller var Steinbeck tidleg ute med å fange opp slike forestillingar? Eg forstår det slik at Steinbeck var populær blandt '68-generasjonen, og dersom Casy sitt syn på det åndelege er likt med Steinbeck sitt så er det kanskje ein av grunnane.

Jeg kan ingenting om New Age og oppfatta dette helt annerledes; kanskje vi ikke skal kjempe for et liv etter døden, men et liv her på jorda. Kanskje Jesus og Den Hellige Ånd er symboler for folka rundt oss. Men jeg har ikke boka her og det er ei stund siden jeg leste den. I røynda er det jo den retninga Casey tar - og blir slått ihjel for. Ligger det ikke en kritikk av metafysikken her?

Her tror jeg filosofene må ta over. Tankegodset i New Age-bevegelsen er vel hentet fra tenkere som levde, tenkte og skrev lenge før både Steinbeck og sekstiåtterne. Casy/Steinbeck elsket menneskene, men jeg tviler på at de drømte om The Age of Aquarius ....