Bokelskere.no

Grei oppklaring. Jeg fant nemlig ikke igjen noen typisk "Tom Joad" blant personene i ...Battle.

Boka er likevel absolutt verd å lese - jeg tror jeg har kommentert den et annet sted her inne, men nå begynner det å hope seg opp så mange Steinbeck-tråder at jeg mister litt av oversikten. Jeg synes iallfall In Dubious Battle er en ganske interessant innfallsvinkel til Steinbecks politiske budskap: Begge de to "røde" provokatørene er saktens sympatisk skildret, men i mitt hode blir de etter hvert tapere på det menneskelige plan, og dermed også i leserens øyne, enda så inderlig man hadde ønsket at de skulle lykkes. I denne boka spiller jo også "Doc" en framtredende rolle, og jeg mener å fornemme at han med sin humanistiske tilnærming har forfatterens sympati i langt større grad enn ideologene.

Ja, mange tråder. Godt tips å trykke "nyeste innlegg".
På det allmenne plan deltar jo Tom Joad i In Dubious Battle (IDB). Denne boka handler nettopp om dem som "forlot familien" og deltok i kampen for rettferdighet, for the Harvest Gypsies. Dersom bøkene hadde vært skrevet i omvendt rekkefølge tror jeg sammenhengen hadde vært tydeligere.

For meg er Verdens Druer en av de beste bøkene jeg har leste, mens jeg ikke synes IDB er så vellykket. Gjennom denne felleslesningen mener jeg å forstå mer om hva som skurrer. Hovedpersonene blir ikke beskrevet med den samme forståelse og kjærlighet som Danny og Pilon, som familien Joad eller Jim Casey, eller Lenny og George.

Steinbeck gjør, sannsynligvis helt bevist, streikeledere langt mer usympatiske enn de faktisk var. Modellene til Mac er relativt sikkert Pat Chambers (31) ex bygningsarbeider.
"Pat Chambers's philosophy was very similar to Mac's in In Dubious Battle, exept it was less cynical and more concerned with the imediate welfare of the workers. Plant an idea and let it grow. Let the situation develope and take advantage of opportunities... Talk to people on their own level and let the ideas about what to do come from them.... The essence of leadership is not to portray yourself as some sort of know-it-all, but your ability to develope the people you are working with so they themselves can take the initiative to do the organizational drive" Side 300.

Chambers jobbet tett sammen med en ung kvinne, Caroline Decker (21 år), som tok over ansvaret da han blei arrestert. Disse to leda den største av de streikene som danner grunnlaget for den oppdikta streiken som foregår i boka.

Hvorfor gjør Steinbeck dem usympatiske?
Benson sier at for mange "Marxist mellodramas" hadde arbeiderledere som helter og kapitalister som skurker, så noe slikt ville blitt "percieved as propaganda". Side 303.

Steinbeck ønska isteden å skrive om forholdet mellom folk. Han sier om denne boka at den har 3 layers (Vredens Druer hadde 5, nevnt i en annen tråd). "Surface story, group-psychology structur, philosophic conclusion arrived at, not throughout statments, but only throughout structur." S. 311

Nå er ikke pad'en ledig lenger :-)
Denne ferien går inn i familiehistoria som "Turen med Steinbeck". Varme anbefalinger av Bensons bok.
Mer om Tom Joad - Cicil McKiddy seinere.

Hvem var Tom Joad og hvor blei han av?

I følge Jackson Benson: John Steinbeck. Writer, finnes det to forslag på hvem som var modell for Tom Joad. Et fra Tom Collins, han Tom som i Vredens Druer har fått dedikasjonen "to Tom, who lived it". I virkelighetens verden var han bestyrer på Regjeringscampen, og samarbeida tett med Steinbeck. Collins skriver i sine memoarer at "the model of Tom was the son (of Eastom) who was a fugitive..." Eastom var en av familiene i RegjeringsCampen. Man veit ikke hvor han blei av. Men Benson mener det er minst like sannsynlig at det er Cicil McKiddy. MccKiddy var Steinbecks hovedkilde til In Dubious Battle. (Mest sannsynlige er det en blanding av dem). McKiddy var 25 år gammel fredløs Okie da Steinbeck hadde mange samtaler med ham våren 1934. Det var uklart om han var fredløs fordi han hadde "hit a deputy" eller fordi han var fagforeningsaktivist. Uansett var han en ung Okie som blei radikalisert, fredløs, og som Tom, dedikerte livet sitt til å kjempe mot undertrykking. "Look in their eyes Ma and you'll see me". Han hadde jobba på kontoret til The C.& A.W.I.U. som var navnet på fagforeninga som organiserte og leda streiken, og hadde således inngående kunnskap. (Vi finner han dermed som en ikke nevnt bakmann i In Dubious Battle.)McKiddy var som de andre lederne av streiken medlem av kommunistpartiet.

Han meldte seg seinere som frivillig til de internasjonale brigadene i den Spanske borgerkrigen hvor han blei drept. (side 341).

Polemiske skarpstilt konklusjon: mest sannsynlig slutta Tom Joad seg til kommunistpartiet i USA, deltok i organisering av flere streiker - var kilde for en forfatter som het John Steinbeck - (som seinere blei en god venn av Lyndon B Johnson, presidenten som slapp mer cs-gass og Napalm over Vietnam enn president Assad i Syria noengang har eid) - og døde som endel av de internasjonale brigadene i forsvaret av Madrid, (skildret i Hjemkomsten av Victoria Hislop).
I den Spanske borgerkrigen, 1936-39 fikk kuppmaker Franko hjelp av Hitler og Musolini til å slå ned den lovlig valgte regjeringa. Vestmaktene valgte å ikke gripe inn, gjorde det forbudt å selge våpen til den lovlig valgte regjeringa og gjorde det forbudt for sine lands borgere å slutte seg til de internasjonale brigadene.

På tross av dette meldte en rekke demokratisk innstilte mennesker og kommunister seg til innsats. Mange blei drept. Fra Norge deltok blant andre Asbjørn Sunde, Norges største og mest glemte krigshelt i Andre Verdenskrig, leder av Osvaldgruppa.

Det er altså ikke usansynlig at Osvald og Tom Joad kjente hverandre.

Det siste tror jeg ingen andre har hevda før, he, he.

Interessante resonnementer - men siden dette er en roman med vidåpen slutt, velger jeg å dikte videre på mine egne forestillinger om hva som venter Tom Joad. Jeg tror ikke han kommer langt. Han er løslatt fra fengsel med meldeplikt, han har forlatt hjemstaten, og på toppen av det hele er han ettersøkt for et nytt drap.

Jeg synes det er viktig å nyansere bildet litt ved å fortelle at Steinbeck var omgangsvenn med Lyndon B. Johnson primært fordi konene til de to var nære venninner fra universitetstiden. At han delte presidentens syn på krigføringen i Vietnam, har jeg vanskelig for å tro.

Denne artikkelen belyser Steinbeck's syn på krigføringen i Vietnam på 1960 - tallet og hans forbindelser med Lyndon B. Johnson.

Takk til deg Ava, artikkelen var ikke til å ta feil av. Det er allikevel noe som jeg føler strider i mot alt det jeg har lest av hans romaner, personlige brev, arbeidsjournaler, om han selv som menneske osv. Jeg har lyst til å tro at han forandret seg på slutten livet av en eller annen grunn.

Det håper jeg!