Bokelskere.no

Washington Times har flere tips om dette, blant annet en enkel formel: Trekk først alderen din fra tallet hundre, og les så mange sider av boka før du gir den opp.

Det er på tide å legge bort en bok når du aldri oppfatter handlingen fordi du er så opphengt i hva som skal hende i din egen.

så fort du merker at denne boken bare ikke er verd tiden din... ;-)Det finnes så mange utrolig gode bøker som en heller bør bruke tid på!!

Hvis de 50 første sidene ikke gir meg noe, da blir boken lagt til side. Men Berlinerpoplene måtte jeg gi opp etter 30 sider. Kjedelig fra første side. Og jeg som er trønder!!!

jeg synes faktisk Berlinerpoplene hadde en nerve og dermed lot jeg meg fortelle via lydbok mens jeg vasket husveggen.

HVor gamnmel måtte man da være for å runde Ringenes Herre?

I Sovjetunionen hadde de en gjeng mennesker som var påstått å være hundreogflerogtjue år - fordi de hadde spist youghurt (iflg. Meieriet). Det viste seg å være bare ljug det også. Det med alderen altså, ikke youghurten (som jo inneholder kultur, det er derfor jeg nevner det - og det nærmeste jeg selv kommer kultur).

Hadde det vært sant, så hadde disse fjellfolkene vært omtrent de eneste som ha... Nei forreesten - stryk det over. Man måtte ha vært rundt 95 kanskje fordi det begynner så smått på side 55. Huff, jeg blir revet med, og er elendig i matte.

Til mattegeniet:

Her har du en oppgave: Jeg kjedet meg gjennom de 200 første sidene av Balansekunst av Rohinton Mistry. De neste 500 sidene var ubestridelig lønn for strevet. Hvor gammel er jeg da? Og er det pils eller fraværet av youghurt som tilslutt vil ta livet av meg?

Du har kommet til rett mann for slikt et spørsmål, og svaret er 41, muligens 42 - forbeholdet er på grunn av at en pluss en ofte er mer enn to, (eller mindre med en annen justeringsfaktor) - matematikk bør ikke være absolutt, selv om den er det.

Jeg skal lese Balansekunst. Virkelig! Må jeg starte på side en, eller kan jeg hoppe til 150? Fravær av youghurt, men nå tipper jeg bare.

(Beklager at jeg bryter inn i denne passiaren, men ifølge mine kilder er svaret alltid 42.)

Jeg er imponert over dine evner, og når jeg sjekker din side finner jeg ut at du er født i '63, da sier min sjette sans meg at du er et sted mellom 45 og 50.

Desverre må du nok starte på side en, og gidder du ikke så gidder du ikke. Det fins et par andre OK bøker der ute, som f.eks Ulysses, den sitter nok etter et par sider vil jeg tro.

Ellers takk for medisinsk råd. Jeg skal aldri mer røre youghurt.

Que?

Gjør ikke noe - det er ikke fransk. Spansk er nok mer nærliggende... (Hotell i særklasses Manuel sin evige kommentar til det meste;-)

Jeg starter på side en, jeg har etterhvert funnet at livet ikke gir snarveier.

Jeg tenkte du var om lag der når du leste boken, ikke alderen din nå - men hvis du antyder at jeg kikket...

Ulysses gidder jeg helt ærlig ikke, men jeg tar Mistry glatt. Jeg liker disse krydrede romanene. Det var sånn vi reiste når vi bodde nordpå og nektet å dra til Sovjetunionen får å ha råd til å reise på ferie. Jeg er 45 enda i 18 dager.

Balansekunst er både krydder, farger, lyder og historier så det monner. Så igjen, bare hold ut, og du vil sitte igjen med uvurderlig kunnskap om hårsamling.

Når det gjelder Ulysses: Ved første lesning for ca. 10 år siden opplevde jeg enkelte øyeblikk av en slags høyere innsikt, men totalen var nedslående. Uansett: boken var umulig å glemme, kanskje det er på tide å prøve på nytt........

Jeg har kikket deg litt i kortene. Jeg stoler på hva du skriver.

I min spede ungdom forsøkte jeg meg på Ulysses et par ganger, ga opp - før jeg i det hele tatt var klar over at det var noe folk pleide å forsøke seg på - og så gi opp.

I hvilken bok garver de lær? Også India. Selv er jeg dårlig på titler, og på forfattere. Det har tatt meg tid å huske både Knausgård og Min kamp.

Garving av lær? Joda det garves lær også i Balansekunst. Burde jeg huske en annen bok med garving av lær? (Av Ulysses husker jeg få hendelser eller detaljer, men husker en slags intensitet som antageligvis kunne gi meg noe nå, ti år etter?)

Kanskje dette kunne vært et tema for en egen diskusjon på bokelskere.no, i hvilke bøker får man inngående kunnskap om garving av lær eller annet fagarbeide som er blitt industrialisert i den vestlige verden?

Faen heller... Ulysses blir gjenåpnet før jul, og sikker ikke avsluttet før 2012.. men, men, når en ide først har slått rot så har den en tendens til å sitte fast.

Takk, jeg trengte den - ikke matematikken, men at du lo og at du sa det. :-))

Har nylig lært meg at om jeg ikke har klart å komme inn i boken etter 100 sider da legger jeg den bort. Det finnes for mange bøker der ute til at jeg skal kaste bort tiden på bøker som ikke fenger meg.

Jeg gir de fleste bøkene 40-50 sider. Noen trenger jeg kun 10-20 sider for å se at de ikke er gode nok.

Eg trur eg har praktisert omvendt, og avslutta bøker ganske nær slutten med sånn omtrent 50 sider att. Det gjeld den siste boka i Ringenes Herre trilogien, og den boka som heiter noko som liknar på Dantes gudommelige komedie, men det er ikkje den. Sidan eg aldri blei ferdig med ho, står ho ikkje i boka mi over leste bøker.

Jeg har i det siste hatt problemer med avslutningen. Bøkene har fenget, men så er jeg ferdig med dem før de er ferdige. Da skumleser jeg slutten i all hast, for jeg må jo få den med meg.

Det gjelder f.eks. Saras nøkkel, Señor Peregrino, Charlotte Isabel Hansen og De rettferdige.

kjenner meg igjen, tålmodigheten som gjør seg gjeldende her i gården hvis ikke lesingen er interessant nok.

ellers legger jeg fra meg en bok hvis jeg har lest 40+- sider, og like etterpå ikke klarer å huske noe av det jeg har lest.

vindens skygge feks fenget meg fra første setning. shantaram gav jeg opp da jeg fremdeles - og ikke i det hele tatt - hadde blitt fenget på side 100.

Jeg har opplevelsen av at en del romaner kan være tunge i starten, særlig til de 60-70 første sidene. Deretter åpnes historien og en ser at innledningen var nødvendig for resten av historien. Jeg tenker spesielt på bøker som Vindens skygge, Shantaram.

Tor Obrestad sa en gang at han la fra seg bøker som ikke fenget ham etter 50 sider. Og det kan kanskje stemme med alderen han hadde da.

Jeg tror jeg vanligvis leser lenger enn mine pålagte sider før jeg gir opp. Jeg gir virkelig sjelden opp.

Dette var et tips som jeg skal følge, det gjaldt særlig for boken Vindens skygge. Der er en nødt til å lese de første 60-70 sidene for å komme igang. Dette lover jo bra for alderdommer. Jo eldre en blir, jo færre sider trenger en å lese før en kan kaste den bort...

100 sider er stort sett regelen min. Noen bøker trenger mer enn det, men det er ikke akkurat lett å vite hvilke. Lars Saabye Christensen Bisettelsen er et eksempel på akkurat det. Etter 200 sider kom plutselig åpenbarelsen! Og det ble stort! Noen ganger går det fortere. Spis Elsk Lev varte i eksakt 4 sider. Det holdt i massevis.

Er ikke ofte jeg legger bort en bok; tror jeg kan telle dem på en hånd. Men jeg synes jeg fort finner ut om jeg synes en bok er "GOD" eller ei; det har mer med måten den skrives på, enn selve handlingen.

Jeg hadde dette opphenget at jeg absolutt måtte lese ut en bok jeg hadde begynt på, men jeg greide heldigvis å bli kvitt det for mange år siden. For hvorfor bruke tid på bøker man egentlig ikke liker så godt, da blir det bare mindre tid igjen til de man virkelig har lyst til å lese. Og de er det så utrolig mange av at du kanskje ikke greier det i løpet av et helt liv en gang. SÅ legg bort de dårlige bøkene med en gang og start på de gode!

Må jo si meg enig med deg stianbh : )) Nå har jeg slite meg gjennom to bøker i en trilogi og gruer meg til å starte på siste boka. Jeg skal jammen ta deg på ordet og legge bøkene vekk. Har jo så mange spennende bøker som ligger og venter på meg : ))

Å ja herregud, hvis du i tillegg gruer deg er det bare kaste seg over noe annet.

Jeg synes ikke man skal legge bort en bok, ihvertfall ikke for godt. Man kan ta en pause men en bok boer man gi en sjanse og lese til siste side. Foerst da kan man si hva man vil om den. Slik hadde jeg det med Sofien verden. Det ble mange, mange pauser.

Jeg har fortsatt "pause" fra Sofies verden.... Hvorfor kjempe seg gjennom litteratur en ikke har glede av, når det er så mange "gode" bøker som så avgjort venter på å lest?

Fremdeles enig med stianbh og deg. En dårlig bok sitter man jo ikke igjen med noe fra, annet enn irritasjon over hvor mye tid man har brukt på noe man ikke har like. Sofies Verden har jeg begynt på flere ganger, men det fenger meg overhodet ikke og derfor står den ulest i hylla.

Det jeg sitter igjen med etter å ha slitt meg gjennom ei bok som absolutt ikke har fenget meg, er en undring over at andre kan rose samme bok opp i skyene. Vindens skygge og Ut og stjæle hester er to eksempler. Visvas i mine øyne, store leseopplevelser for andre. Interessant! Men Sofies verden måtte jeg gi opp...

Jeg presset meg gjennom Sofies verden, - bare fordi at jeg måtte finne ut om det var noe som fenget, - bare en side til, en til, en til...

Sofies verden har ikke fenget meg heller, men kanskje jeg skal gi den en ny sjanse...

Just presis!

Noen ganger legger jeg en bok på "vent". Dette fordi min opplevelse av en bok også er avhengig av min egen "form" og stemning. I disse dager f eks er det kun lett krim som fenger (fordi jeg har hodet fullt av andre ting...), andre ganger er jeg konsentrert til tusen og da passer faglitteratur. Er jeg i det "romantiske" hjørne finner jeg frem diktsamlinger osv. Derfor gir jeg de fleste bøker flere sjanser.

Dette fordi min opplevelse av en bok også er avhengig av min egen "form" og stemning.

Akkurat dette opplever jeg i disse dager. «Boktyven» ga jeg bort. Syntes den var håpløs. Det var ferie og sol og sommer og ikke tiden for å lese slikt.

Mandag lånte jeg den på biblioteket, og nå klarer jeg nesten ikke å legge den fra meg.

Det er veldig skjeldent jeg legger fra meg bøker jeg har begynt på. Jeg liker å lese dem ferdig, selv om jeg kanskje ikke likte boka så godt. De fleste bøker jeg har kutta, er bøker jeg følte ble for tunge, eller at jeg egentlig ikke hadde tid til å lese dem da jeg studerte. Men jeg regner med at dette er bøker jeg kommer til å gi en ny sjanse ved en senere anledning. Alle bøker har sin type sjarm, selv om den/de kanskje ikke falt 100% i smak.

Jeg kan ikke være enig i at alle bøker har sin type sjarm. Jeg gir en bok 50-70 sider, og det stemmer at enkelte bøker faktisk må ta sin tid med leseren før han/hun kommer inn i historien. Det gjelder for meg med Kjartan Fløgstad: Grense Jakobselv. Den var tung i førsten, og ble vel i grunnen ikke lettere akkurat, men den er veldig interessant og man blir revet med. En bok som er uten sjarm overhodet er Jon Øystein Flinks siste bok. Dessverre var jeg nødt til å lese hele, men det var ikke frivillig, kan du si. En slik bok hadde jeg gitt opp etter første kapittel hvis jeg skulle bestemme selv.

Før jeg kjøper/låner en bok, kikker jeg på baksideteksten, skumleser første kapittel, blar litt igjennom og plukker litt her og litt der, før jeg tar en rask titt på slutten. På den måten får jeg et inntrykk av språket og fortelingen - og hvis det da ikke faller i smak, dropper jeg hele greia. Det finnes altfor mange gode bøker og jeg har ikke tid til å lese dårlige bøker ...

En venn av meg leste alltid slutten på bøkene før han bestemte seg for om han ville lese dem. Han likte ikke dårlige slutter, sa han. Men han kunne ikke svare meg på hvordan han visste om slutten var dårlig når han ikke hadde lest hele boka.

Nei huff, jeg kan ikke lese slutten først. Det ødelegger jo hele leseopplevelsen. Jeg går jo glipp av det utløsende høydepunktet ettersom jeg da allerede vet hvordan det ender. Blir som å åpne julegavene ei uke før jul. Nedtur på julekvelden!!

Jeg kjenner nesten at jeg grøsser når jeg hører at noen leser slutten på en bok først. Det er heller ikke min greie å lese bak på boka, for jeg har opplevd at det ofte avsløres for mye. Jeg liker å få en bok anbefalt av en som jeg kjenner lesesmaken til, men jeg elsker å starte på boka uten å vite hva den vil bringe til meg.

Jeg jobbet en gang sammen med en som sa at man må lese noen dårlige bøker også, og ekstra å sette pris på de gode bøkene. Etter det har jeg alltid lest ferdig bøkene, selv om jeg skummer bøker jeg synes er veldig dårlige, eller bare leser et par setninger på hver side for å bli ferdige. Når det er sagt, så har jeg lest flere bøker som har så god avslutning at det redder hele boka, og jeg har lest bøker hvor boka ikke begynte å fenge før jeg var halvveis. Men vi er jo forskjellige. Vet mange som sier at det ikke er noen ide å bruke tid på ei dårlig bok, siden det er som mange gode uleste bøker som venter der ute. Hver og en får finne sin måte å gjøre det på.