Bokelskere.no

For ett år siden startet jeg en serie om HC Andersens eventyrverden. 19 eventyr ble tatt før jeg tok en pause. Flere av de flotteste eventyrene som Fyrtøiet, Lille Claus og Store Claus, Reisekammeraten og De vilde svaner, var med i første omgang. Nå ønsker jeg å starte opp igjen med ett eventyr i uka.
Men før jeg starter ønsker jeg å komme med noen problemstillinger: Hvordan leser du eventyr? Er det bare en fortelling som et barn ville oppfatte det? Hva betyr språket og fortellerstilen? Hva med den sammenhengen eventyret står i, som tid og sted? Hvilken hensikt har forfatteren/ fortelleren med eventyret? Forfatterens bakgrunn og oppvekst og synet på moral, religion osv?
Dette var mange spørsmål som alle handler om tolkninger. Tolker vi for tolkningens skyld eller gir det oss en større forståelse for det vi leser? Eller skal vi bare la et eventyr være et eventyr og en god historie?

Jeg har ikke lest så mange eventyr, utenom til barna mine. Og for det meste har jeg styrt unna eventyr som er fylt til randen av moral. Dette er noe de får mer enn nok av i den virkelige verden. Ellers tolker jeg egentlig ikke eventyrene så mye, men foretrekker jo at det er skrevet på en måte som gjør det lett og lese.

Eg må innrømme at eg ikkje les eventyr så mykje lenger, unntatt når eg "må" i jobbsamanheng. Men eg hugser ennå mitt favoritteventyr som barn, og då eg las for ungane: Rapunsel av Brødrene Grimm.

Eg har ein del eventyrbøker i hyllene og det "fine" med eventyr er at det går alltid godt til slutt, - med dei gode, - og dei onde får "som fortent". Så eventyret i seg sjølv må jo vere pedagogisk "rett" med sin moralske peikefinger, samstundes som dei fortel om livserfaring og livsvisdom. Det kan me jo ha godt av både store og små.

Eventyr er en verden for seg selv. De har i alle år gitt meg mye, som barn, som høytlesing for mine barn da de var små og i jobbsammenheng. Fremdeles gir eventyrene meg mye og det hender at jeg setter meg ned med ett eventyr bare for kosens skyld. Ja visst er det mye moral i eventyrene, men det er også fantastiske fortellinger der mye utrolig og overnaturlige ting skjer.

Jeg foretrekker eventyrene til Asbjørnsen og Moe, Brødrene Grimm og kunsteventyrene til H C Andersen, selv om jeg vet det er uendelig mange flere. Og jeg har klart mine favoritter. Rapunsel er et fantastisk eventyr i toppsjiktet, men når ikke helt til topps. Når det gjelder Grimm, så setter jeg nok Kong Trosteskjegg øverst.

Jeg vil komme tilbake med flere eventyr et annet sted om ikke så lenge.

Jeg har nettopp kjøpt Ajax-serien på Antikvariat.net - 8 bøker.

Når du skriv Ajax, kva tenkjer du på då? "Min" Ajax er Andreas Jacobsen, vår alles "Ajax" som skreiv herlege stykker på kav stavangersk. Stykkene om Johanna og broremann er like kjekke å lese i dag, og om det er desse bøkene du meiner så har du mange fine stunder framføre deg.

Desse historiane kjem ikkje under kategorien eventyr, men flotte er dei okke som :-)

PS de kan gå under eventyr og barnefortellinger.Det må ha vært en herlig eventyrlig verden Andreas Jacobsen opplevde og gjenfortalte på sin måte. Er i dag svært så lykkelig iom at jeg fikk tak i hele serien.

Nei, her er jeg nok veldig uenig med deg. Barnefortellinger? Ja! Eventyr? Nei.

Eventyr er en egen sjanger som har flere sjangertrekk vi ikke finner i annen type litteratur. Ett trekk er at historiene som regel ikke er tidfestet. Mange av eventyra har ingen forfatter, men er nedskrevet av en eller flere, etter mange år som tradisjonelle muntlige fortellinger (folkeeventyr). Eventyr er bygget opp med en egen, ganske stram struktur, som f.eks. begynnelsen "Det var en gang", handlingen er verdipreget med ulike verdier satt mot hverandre (den gode og den onde der motsetningene ofte er overdrevet), og det går som oftest godt til slutt.

Men "Ajax" sine fortellinger er rene skattene, og det er like kjekt hvert år når det lille "juleheftet" kommer i postkassen, en gang i desember :-)

Du har rett i det du skriver. Sjangeren eventyr begynner som regel med "det var en gang".

Da mener jeg Andreas Jacobsen. Jeg bodde i hele min ungdomstid/tidig voksen i Sandnes med min familie. Hele familien er nå flyttet tilbake til Haugesund. Har nå endelig fått tak i hele serien. Husker at vi benken oss foran radioen når det var opplesning fra "Ajax" bøker og ler like godt i dag som den gang.