Bokelskere.no

Der var lesingen avsluttet. Tenkingen fortsetter nok ei tid framover. Jeg har fått assosiasjoner. En periode tenkte jeg på romfolk som blir jaget og herset med i vårt overflodssamfunn - sammenliknet med disse emigrantene som ble jaget og herset med i et samfunn der alt gikk på tverke. Siden gråt jeg for den sterke, navnløse mamma Joad som trasser alle nederlag og leder familien sin videre og videre - og slutten er jo så full av symbolsk håp at det varmer midt i all fortvilelsen!

Jeg bet meg spesielt merke i Toms ord til sin mor:

Kanskje er det som Casy sa: Et menneske har ikke en sjel som er hans egen, men bare en del av en stor en, og da (...) gjør det ikke noe. Da kommer jeg når det er mørkt, og jeg kommer tel å være overalt. Overalt der det er kamp så sultne folk kan få mat, der kommer jeg tel å være.

Mens jeg leste dette, hørte jeg plutselig Joan Baez' stemme i hodet:

And standing there as big as life
and smiling with his eyes
Says Joe, "What they can never kill
went on to organize,
went on to organize.
From San Diego up to Maine,
in every mine and mill,
Where working men defend their rights,
it's there you'll find Joe Hill,
it's there you'll find Joe Hill!

Joe Hill virket blant gruve- jernbane- og fabrikkarbeidere et kvart århundre før Vredens druer ble til. Diktet ble skrevet en gang i 20-åra, melodien i 1936. Toms ord er i så stor grad en parallell til Joe Hills ord at jeg mistenker Steinbeck for å ha vært inspirert av denne saken. I så fall ligger vel Tom Joad ganske tynt an i romanens sluttfase.

Eg merka meg også Casy sine formuleringar, men kanskje av ein litt annan grunn. På side 19 og 20 seier han:

"Jeg sier, å er detta kallet, denne ånda? Og jeg sier, det er kjærlighet. Jeg elsker folk så mye at jeg holder på å sprekke noen ganger. Og jeg sier, elsker du ikke Jesus? Vel, jeg tenkte og tenkte, og endelig sier jeg, jeg kjenner ingen som heter Jesus. Jeg kjenner en bunke historier, men jeg er bare gla' i mennesker."

Eg forestiller meg at det er Steinbeck sjølv som har ordet her. Måten han skildrar menneska i bøkene sine på får meg til å tru at han var genuint glad i menneske.

Men så til det som eg kanskje tykte var mest interessant, lenger nede på side 20 (og som Tom tek opp att til mora mot slutten av boka):

"'Kanskje, regna jeg, kanskje det er alle menn og alle kvinner som vi elsker. Kanskje det er den Hellige ånd, den mennesklige ånd, hele greia. Kanskje hele menneskeheta har en stor sjel som alle er en del av."

Her fekk eg veldig New Age-vibbar, men dette er jo 30 år før New Age. Var dette vanleg tankegods også på denne tida, eller var Steinbeck tidleg ute med å fange opp slike forestillingar? Eg forstår det slik at Steinbeck var populær blandt '68-generasjonen, og dersom Casy sitt syn på det åndelege er likt med Steinbeck sitt så er det kanskje ein av grunnane.

Jeg kan ingenting om New Age og oppfatta dette helt annerledes; kanskje vi ikke skal kjempe for et liv etter døden, men et liv her på jorda. Kanskje Jesus og Den Hellige Ånd er symboler for folka rundt oss. Men jeg har ikke boka her og det er ei stund siden jeg leste den. I røynda er det jo den retninga Casey tar - og blir slått ihjel for. Ligger det ikke en kritikk av metafysikken her?

Her tror jeg filosofene må ta over. Tankegodset i New Age-bevegelsen er vel hentet fra tenkere som levde, tenkte og skrev lenge før både Steinbeck og sekstiåtterne. Casy/Steinbeck elsket menneskene, men jeg tviler på at de drømte om The Age of Aquarius ....

Så kloke og fine ord, Marit. Etter min mening trekker du frem essensen i Vredens druer, det som gjør boken aktuell for generasjon etter generasjon. Veldig godt formulert.

Også jeg har fundert over Toms ord til mamma Joad, og hans videre skjebne. Når du nevner Joe Hill, faller noen brikker på plass. Tiden er inne for de gamle LP-ene.

Tom Joads videre skjebne finner du i In Dubious Battle.

Odin, mener du at Tom kan være utviklet fra en av personene i Battle? I så fall må jeg visst lese den for andre gang denne høsten!

Kort svar til deg og Gretemor - og andre som vil lese In Dubious Battle (IDB). (Jeg er fremdeles på ferie med begrenset tilgang til en ubekvem IPad, og burde skrive et langt og velbegrunna svar.)

Jeg burde sagt at hvordan det går videre med Tom Joad får man høyst sannsynlig svar på ved å se på hvordan IDB blei til. Svaret finner man IKKE ved å lese IDB, så jeg håper dere unnskylder dersom noen føleri seg lurt til å kjøpe/lese boka.

Sammenhengen er denne: Steinbecks mest sansynlige hovedmodell for Tom Joad var Cicil McKiddy. Han var Steinbecks hovedkilde til IDB. Han deltok i flere av streikene som danner grunnlaget for den oppdiktede streiken i IDB.

Cicil McKiddys videre livsløp er kjent. Han døde i Spania.

Jeg prøver å komme tyngre tilbake.

Grei oppklaring. Jeg fant nemlig ikke igjen noen typisk "Tom Joad" blant personene i ...Battle.

Boka er likevel absolutt verd å lese - jeg tror jeg har kommentert den et annet sted her inne, men nå begynner det å hope seg opp så mange Steinbeck-tråder at jeg mister litt av oversikten. Jeg synes iallfall In Dubious Battle er en ganske interessant innfallsvinkel til Steinbecks politiske budskap: Begge de to "røde" provokatørene er saktens sympatisk skildret, men i mitt hode blir de etter hvert tapere på det menneskelige plan, og dermed også i leserens øyne, enda så inderlig man hadde ønsket at de skulle lykkes. I denne boka spiller jo også "Doc" en framtredende rolle, og jeg mener å fornemme at han med sin humanistiske tilnærming har forfatterens sympati i langt større grad enn ideologene.

Ja, mange tråder. Godt tips å trykke "nyeste innlegg".
På det allmenne plan deltar jo Tom Joad i In Dubious Battle (IDB). Denne boka handler nettopp om dem som "forlot familien" og deltok i kampen for rettferdighet, for the Harvest Gypsies. Dersom bøkene hadde vært skrevet i omvendt rekkefølge tror jeg sammenhengen hadde vært tydeligere.

For meg er Verdens Druer en av de beste bøkene jeg har leste, mens jeg ikke synes IDB er så vellykket. Gjennom denne felleslesningen mener jeg å forstå mer om hva som skurrer. Hovedpersonene blir ikke beskrevet med den samme forståelse og kjærlighet som Danny og Pilon, som familien Joad eller Jim Casey, eller Lenny og George.

Steinbeck gjør, sannsynligvis helt bevist, streikeledere langt mer usympatiske enn de faktisk var. Modellene til Mac er relativt sikkert Pat Chambers (31) ex bygningsarbeider.
"Pat Chambers's philosophy was very similar to Mac's in In Dubious Battle, exept it was less cynical and more concerned with the imediate welfare of the workers. Plant an idea and let it grow. Let the situation develope and take advantage of opportunities... Talk to people on their own level and let the ideas about what to do come from them.... The essence of leadership is not to portray yourself as some sort of know-it-all, but your ability to develope the people you are working with so they themselves can take the initiative to do the organizational drive" Side 300.

Chambers jobbet tett sammen med en ung kvinne, Caroline Decker (21 år), som tok over ansvaret da han blei arrestert. Disse to leda den største av de streikene som danner grunnlaget for den oppdikta streiken som foregår i boka.

Hvorfor gjør Steinbeck dem usympatiske?
Benson sier at for mange "Marxist mellodramas" hadde arbeiderledere som helter og kapitalister som skurker, så noe slikt ville blitt "percieved as propaganda". Side 303.

Steinbeck ønska isteden å skrive om forholdet mellom folk. Han sier om denne boka at den har 3 layers (Vredens Druer hadde 5, nevnt i en annen tråd). "Surface story, group-psychology structur, philosophic conclusion arrived at, not throughout statments, but only throughout structur." S. 311

Nå er ikke pad'en ledig lenger :-)
Denne ferien går inn i familiehistoria som "Turen med Steinbeck". Varme anbefalinger av Bensons bok.
Mer om Tom Joad - Cicil McKiddy seinere.

Hvem var Tom Joad og hvor blei han av?

I følge Jackson Benson: John Steinbeck. Writer, finnes det to forslag på hvem som var modell for Tom Joad. Et fra Tom Collins, han Tom som i Vredens Druer har fått dedikasjonen "to Tom, who lived it". I virkelighetens verden var han bestyrer på Regjeringscampen, og samarbeida tett med Steinbeck. Collins skriver i sine memoarer at "the model of Tom was the son (of Eastom) who was a fugitive..." Eastom var en av familiene i RegjeringsCampen. Man veit ikke hvor han blei av. Men Benson mener det er minst like sannsynlig at det er Cicil McKiddy. MccKiddy var Steinbecks hovedkilde til In Dubious Battle. (Mest sannsynlige er det en blanding av dem). McKiddy var 25 år gammel fredløs Okie da Steinbeck hadde mange samtaler med ham våren 1934. Det var uklart om han var fredløs fordi han hadde "hit a deputy" eller fordi han var fagforeningsaktivist. Uansett var han en ung Okie som blei radikalisert, fredløs, og som Tom, dedikerte livet sitt til å kjempe mot undertrykking. "Look in their eyes Ma and you'll see me". Han hadde jobba på kontoret til The C.& A.W.I.U. som var navnet på fagforeninga som organiserte og leda streiken, og hadde således inngående kunnskap. (Vi finner han dermed som en ikke nevnt bakmann i In Dubious Battle.)McKiddy var som de andre lederne av streiken medlem av kommunistpartiet.

Han meldte seg seinere som frivillig til de internasjonale brigadene i den Spanske borgerkrigen hvor han blei drept. (side 341).

Polemiske skarpstilt konklusjon: mest sannsynlig slutta Tom Joad seg til kommunistpartiet i USA, deltok i organisering av flere streiker - var kilde for en forfatter som het John Steinbeck - (som seinere blei en god venn av Lyndon B Johnson, presidenten som slapp mer cs-gass og Napalm over Vietnam enn president Assad i Syria noengang har eid) - og døde som endel av de internasjonale brigadene i forsvaret av Madrid, (skildret i Hjemkomsten av Victoria Hislop).
I den Spanske borgerkrigen, 1936-39 fikk kuppmaker Franko hjelp av Hitler og Musolini til å slå ned den lovlig valgte regjeringa. Vestmaktene valgte å ikke gripe inn, gjorde det forbudt å selge våpen til den lovlig valgte regjeringa og gjorde det forbudt for sine lands borgere å slutte seg til de internasjonale brigadene.

På tross av dette meldte en rekke demokratisk innstilte mennesker og kommunister seg til innsats. Mange blei drept. Fra Norge deltok blant andre Asbjørn Sunde, Norges største og mest glemte krigshelt i Andre Verdenskrig, leder av Osvaldgruppa.

Det er altså ikke usansynlig at Osvald og Tom Joad kjente hverandre.

Det siste tror jeg ingen andre har hevda før, he, he.

Interessante resonnementer - men siden dette er en roman med vidåpen slutt, velger jeg å dikte videre på mine egne forestillinger om hva som venter Tom Joad. Jeg tror ikke han kommer langt. Han er løslatt fra fengsel med meldeplikt, han har forlatt hjemstaten, og på toppen av det hele er han ettersøkt for et nytt drap.

Jeg synes det er viktig å nyansere bildet litt ved å fortelle at Steinbeck var omgangsvenn med Lyndon B. Johnson primært fordi konene til de to var nære venninner fra universitetstiden. At han delte presidentens syn på krigføringen i Vietnam, har jeg vanskelig for å tro.

Denne artikkelen belyser Steinbeck's syn på krigføringen i Vietnam på 1960 - tallet og hans forbindelser med Lyndon B. Johnson.

Takk til deg Ava, artikkelen var ikke til å ta feil av. Det er allikevel noe som jeg føler strider i mot alt det jeg har lest av hans romaner, personlige brev, arbeidsjournaler, om han selv som menneske osv. Jeg har lyst til å tro at han forandret seg på slutten livet av en eller annen grunn.

Det håper jeg!

Hvordan tenker du når du sier at vi finner Tom Joads videre skjebne i "In Dubious Battle?"

Tusen hjertelig takk! Jeg har begynt på Vår misnøyes vinter; det er går ikke så bra. Boken er sikkert god, men hodet mitt er ikke ferdig med familien Joad. Vet du om In Dubious Battle er oversatt og lett å få tak i? Mangler den pluss Turen med Charley.

In dubious Battle = Det ukuelige sinn. Til norsk i 2003 som den siste oversatte Steinbeckboka - såvidt jeg veit.

121 Kr hos adlibris.no. Pax forlag.
(Beklager - ser etterpå at andre har svart deg).

"Turen med Charley" finner du blant annet på pax.no, bokklubben.no og adlibris.no. Ser ut som den billigste utgaven (121,-) er å finne på adlibris.

Når jeg nå går inn på pax.no, så ser jeg at de har "De ukuelige sinn" til salgs. Hvis da nettsiden er oppdatert :)

Adlibris.no ser også ut til å ha "De ukuelige sinn" for salg.

Apropos oppdateringer. Nå ser jeg at informasjonen angående handlingen i "Vredens druer" er rettet opp på de forlagene som har den for salg, men ikke herinne. Det må kanskje en oppdatering til.

"Turen med Charley" ligger ute på Finn.no som bruktbok :) Det er jeg som har den der.

Ellers takk, Karin, men jeg har den allerede i bokhylla :)

In Dubious Battle er oversatt og heter på norsk Det ukuelige sinn. Etter å ha sett tipset fra Odin, har jeg akkurat lånt den på biblioteket. Ellers ser det ut til at den kan være vanskelig å få tak i brukt. På Antikvariat.net fikk jeg bare treff på den i samlede verker.
Boka er gitt ut tre år før Vredens druer, og følger Jim Nolan.

Etter å ha lest innlegget ditt Marit, kom jeg på at Bruce Springsteen har skrevet en sang om Tom Joad.

Bruce Springsteen: The Ghost Of Tom Joad Lyrics

Men walkin' 'long the railroad tracks
Goin' someplace there's no goin' back
Highway patrol choppers comin' up over the bridge
Hot soup on a campfire under the bridge
Shelter line stretchin' 'round the corner
Welcome to the new world order
Families sleepin' in their cars in the Southwest
No home no job no peace no rest
The highway is alive tonight
But nobody's kiddin' nobody about where it goes
I'm sittin' down here in the campfire light
Searchin' for the ghost of Tom Joad

He pulls a prayer book out of his sleeping bag
Preacher lights up a butt and takes a drag
Waitin' for when the last shall be first and the first shall be last
In a cardboard box 'neath the underpass
Got a one-way ticket to the promised land
You got a hole in your belly and gun in your hand
Sleepin' on a pillow of solid rock
Bathin' in the city aqueduct

The highway is alive tonight
Where it's headed everybody knows
I'm sittin' down here in the campfire light
Waitin' on the ghost of Tom Joad

Now Tom said "Mom, wherever there's a cop beatin' a guy
Wherever a hungry newborn baby cries
Where there's a fight against the blood and hatred in the air
Look for me mom I'll be there
Wherever there's somebody fightin' for a place to stand
Or a decent job or a helpin' hand
Wherever somebody's strugglin' to be free
Look in their eyes Mom you'll see me."

Well the highway is alive tonight
But nobody's kiddin' nobody about where it goes
I'm sittin' down here in the campfire light
With the ghost of old Tom Joad

Så flott at så mange av dere finner frem til både sanger og artikler som den Odin linket til, og andres kommentarer og linker til aviser ol.
Her kan du høre den på YouTube.

Tror denne sangen ble skrevet av Woody Guthrie eller Pete Seeger (for lat til å sjekke akkurat nå). I siste verset er Steinbeck direkte sitert i det Tom Joad sier. Jeg er veldig glad i denne sangen, så det var ren gjensynsglede da jeg leste dette i boka. Det er så utrolig fint å se at vi henger sammen, og at det går tråder mellom oss over alt. Hvis dere ser Pete Seeger og Bruce Springsteen synge "This land is my land" under Obamas innsettelsesseremoni, ser dere hva jeg mener. Det er et vakkert øyeblikk. som finnes på youtube.

Neida, DENNE sangen er skrevet av Springsteen. Guthrie har skrevet en annen sang om Tom Joad.

Vel, da er jeg beriket med ny kunnskap. Takk for det.

Her har du forresten Guthries ballade. Inspirert av filmen som kom i 1940 - og framført av Springsteen!

Den var fin. Teksten var jo en kortversjon av boka. Fikk lyst til å se denne filmen en gang.

Den kjenner vi!

Veldig enig og godt sagt.
Dessverre er Vredens Druer minst like aktuell som den var i 1939. Skille mellom høyre og venstre går etter de samme skillelinjene, og i dagliglivet er respekt, likeverd og anerkjennelse tre fine verdier å måle handlinger og standpunkt med.
Forskjellen ligger kanskje i at dagens styringsorganer i langt større grad består av pr-folk?

Hvert enkelt individ har ansvar for seg selv