Bokelskere.no

Mamma Joad er sjefen i familien, og de rollene hun skisserer opp, må vel være nokså vanlige i dag også. Men hvorfor er hun navnløs? Hun må vel være en av de viktigste figurene i denne boka? Jeg må lese de siste sidene om igjen for å finne ut hvor det ble av Tom Joad (men gjenkjente noen vers fra sangen "The ghost of Tom Joad" i teksten). Steinbeck er god på mange nivåer, men jeg liker godt at han gir liv til omgivelsene, for eksempel at vi plutselig får en oppskrift på hvordan Al lager hamburger, og hvordan han beskriver livet og tankene til de som lever der i kafeen. Det minner meg om hvordan hundene sov i hjørnet av huset til Danny. Disse øyeblikkene er det som får meg til å tenke på ham som en god observatør. Været er også en viktig aktør, eller premissleverandør til alt som skjer. Lurer på hvor Steinbeck ville stått politisk i dag, mer presist hva ville han vært opptatt av? Occupy Wall street var det første som falt meg inn. Kom med gode forslag!

Jeg har lest og tenkt mye på Steinbeck og politikk og synes spørsmålet ditt ikke er lett å svare på Karen. Hvor var han medlem og hvilke sympatier hadde han? Hvem var han påvirka av og hvem var han sammen med? Det er mange "hvite flekker" og ikke alle svar har to streker under.
Mitt umiddelbare spørsmål tilbake ville være hvilken Steinbeck? Han som i trettiårene skreiv Vredens Druer og In Dubious Battle, eller han som i sekstiårene reiste i Airforce One med Lyndon B Johnson? Den siste perioden veit jeg desidert minst om, og han kan ha de samme sympatiene.
En konkret ting jeg lurer på om andre har mer info om er hans forhold til og eventuelle deltakelse i The Leage of American Writers? Boka til Benson er påfallende blank her.

Jeg tror, som Marit Håverstad, at han nok befant seg i en solid pragmatisk og demokratisk tradisjon, men jeg vet ikke. Lyndon B. Johnson var en modig og hederlig mann, slik jeg har oppfattet ham. Blant annet leste jeg i en bok av James Lee Burke at han tok seg tid til å besøke New Orleans like etter en av katastrofene som har rammet denne byen, og før strømmen var kommet tilbake vandret han rundt i mørke sykesaler. Mens den yngre Bush fløy over byen for å besiktige skadene etter "Katrina". Jeg synes ikke at det hefter noe ved John Steinbeck at han var venn med denne presidenten. Du kan lese noe om den eldre Steinbeck i Geert Mak's bok, hvor han følger Steinbecks reiserute fra "Turen med Charley". Han hadde flere venner enn presidenten, ihvertfall. Ved nærmere ettertanke er det kanskje et ok standpunkt å ikke være så lett å plassere.

Lyndon B. Johnson har jeg lest i Erling Bjøls "USAs historie" gjorde veldig mye bra for de vanskeligstilte i samfunnet, men Vietnamkrigen er etter min mening en skamplett på både han og delvis John F. Kennedy som hadde en hånd med spillet før han ble drept.

Har du sett Avas lenke lenger oppe i denne tråden?

Nå har jeg lest veldig kjapt både den lenken og innlegg av Odin K, og enda flere. Jeg sitter igjen med inntrykket av Steinbeck som en mann som kunne skifte mening og lytte til andres oppfatninger, men også påvirke andre. Tenk om han bidro til å påvirke president Johnson til å ta stilling for eksempel i borgerrettssaken. Han vaklet i standpunktet sitt flere ganger underveis i Vietnamkrigen, og det skulle vært interessant å vite mer om forholdet til sønnene, og hva de tenkte om krigen, og eventuelt om de påvirket sin far. Jeg vet at det er mange sider ved L.B.Johnson, men bildet av han som går rundt i sykesalene sitter fast i hodet mitt. Det er James Lee Burke sitt ansvar.

"The League of American Writers" er nevnt i Robert DeMotts introduksjon til min E-bokutgave.
Jeg siterer fra boken:

«Steinbeck's migrant subject matter took its most drastic turn, inspired by an ugly event in Salinas, California, his hometown. Earlier, in September 1936, Steinbeck had encountered (whether directly or through newspaper and hearsay accounts is uncertain) the vicious clash between workers and growers in a lettuce strike:

"There are riots in Salinas and killings in the street of that dear little town where I was born," he told novelist George Albee. The strike was smashed with "fascits" terrorism, and recollections of the workers' defeat festered in Steinbeck for more than a year.

"I am treasonable enough not to beleive in the liberty of man or a group to exploit, torment, or slaughter other men or groups. I believe in the despotism of human life and happiness against the liberty of money and possessions," he said in a 1937 statement for the League of American Writers booklet Writers Take Sides (1938).»

Takk skal du ha! Steinbecks politiske innstilling og utvikling er interessant å drøfte videre under lesingen.

Jeg tipper han ville vært en solid sosialdemokrat! Alt jeg hittil har lest av ham, er sentrert rundt menneskeverd og menneskerettigheter - men jeg tror ikke han hadde noen radikal ideologi. Mens jeg ventet på startskuddet til Vredens druer, leste jeg In Dubious Battle, som ble utgitt i 1936, og som skildrer streiker blant fruktplukkere i California. Et par av hovedpersonene i denne romanen er medlemmer av kommunistpartiet og følger kompromissløst sine egne teorier, mens den som skildres mest sympatisk, Doc Burton (se, her er enda en variant av Doc!), er med hele veien og gjør sitt ytterste for å lindre folkets lidelser, - kun av humanistiske grunner og ikke tuftet på noen ideologi. Steinbeck var nok ingen "aktivist". Riktignok var han sterkt involvert i Martin Luther Kings borgerrettsbevegelse, men kun som en slags taktisk rådgiver.

Vredens druer ble til etter grundig research - Steinbeck var på reise rundt i arbeiderleirene i lange perioder, opprinnelig på oppdrag fra aviser/tidsskrifter, men da det kom til stykket, nektet han å skrive reportasjer. Til agenten sin skrev han i mars 1938:

I'm sorry but I simply can't make money on these people. That applies to your query about an article for a national magazine. The suffering is too great for me to cash in on it.
(...)
I'm going to see the Secretary of Agriculture in a little while and try to find out for my own satisfaction anyway just how much of the government's attitude is political and how much humanitarian. Then I'll know what course to take.

Det ble altså ikke pressestoff, men en mektig roman.

Han var en mann med mange dimensjoner. Han blir ikke noe mindre av det du beskriver her.

Absolutt ikke, iallfall ikke som forfatter!

Hei Marit.
Jeg vil kommentere siste del av innlegget ditt, for her må det foreligge en misforståelse. Steinbeck gjorde grundige undersøkelser, men han publiserte også flere artikler om migrasjonen i California.
Først gjorde han en oppsummering i "The Nation" og sju artikler i "The San Fransisco News" i 1936 kalt "The Harvest Gypsies".
Deretter gjorde han en artikkel om flommen som han først gjorde avtale med "Life" om å trykke, men de trykket den ikke. Han fikk tilbud fra "Fortune" hvor han ikke ønsket å trykke artikkelen. Den blei så trykt 15. april 1938 i "Monterey Trader" med tittel Starvation under the Orange Tree.
De sju fra Harvest Gypsies og "Starvation under the Orange Tree" kom seinere ut som egen pamflet kalt "Their blod is Strong". Denne blei utgitt av The Simon J. Lubin Society og penga for salget gikk til hjelp til migranter.

Kilde er mursteinen til Jackson J. Benson. Boka har masse kunnskap og virker pålitelig, selv om det er ting jeg synes han er overraskende taus om. (Det virker vel som en underlig kritikk av ei bok på tilsammen 1116 sider), he, he.
Samtidig er den skrevet med en innlevelse og dybde som gjør at tårene presser på flere ganger.

Their Blood Is Strong
The Harvest Gypsies

Takk for oppklaringer! Benson er nok en pålitelig kilde. I Steinbecks "egen" brevbok blar jeg jo bare litt att og fram og kan ha gått glipp av både det ene og det andre. Jeg har nok hatt for spinkelt grunnlag for konklusjonen min. Men faktum gjenstår: Romanen er mektig!

Takk for interessante opplysninger og flotte lenker som jeg nok kommer til å gå tilbake til flere ganger!

Jeg har ikke deltatt i felleslesningen her fordi jeg leste Vredens druer for halvannet år siden, og jeg skrev litt om boka dengang i en annen diskusjonstråd. Men jeg er selvsagt innom og "smugleser" litt i tråden her innimellom :))

I den første artikkelen i The Harvest Gypsies gir Steinbeck en ypperlig oversikt over problematikken. Og det var jo delvis et økologisk sammenbrudd i Midt-Vesten i tillegg til den økonomiske krisen. Fjerning av mye vegetasjon og jordbruk ga økende jorderosjon i tørkeperioder - ikke ulikt det som skjer i mange deler av verden ellers i dag.

Og som både du og Marit er inne på i et annet innlegg, så er tematikken med forholdene for arbeidssøkerne sørgelig aktuell også i dag. Utsagnet fra gutten i Steinbecks artikkel kunne like gjerne vært fra i dag: When they need us they call us migrants, and when we've picked their crop, we're bums and we got to get out.

Nok en gang, tusen takk til deg!

Takk for takken Bjørg :-)

Har du sett quizen min?

The crops are all in and the peaches are rotting
The oranges are filed in their creosote dumps
They're flying 'em back to the Mexico border
To take all their money to wade back again

Dette er en av linkene jeg ser mellom sangen Deportee som Woody Guthrie skreiv i 1948 og Vredens Druer. Da USA blei med i andre verdenskrig manglet plutselig de store farmerne arbeidskraft, og importerte mexikanere i stor grad. Dermed kunne The Harvest Gypsies også splittes med rasisme, og Okiene/ hvite amerikanere kom på ny i andre rekke da krigen var slutt.

Sangen handler altså om etterfølgerne til Tom Joad & co.

Sjøl har jeg opplevd på nittitallet i Syd Italia at druelastinga på traileren min blei utsatt en dag fordi over halve arbeidsstokken (fra Afrika) var arrestert fordi de var ulovlige innvandrere. (Men -"de kommer helt sikkert i morra! Det er bare i dag de er arrestert"). Og det stemte.

Der fant jeg Quizen, ja. Det blir litt vanskelig å orientere seg i disse trådene som blir så lange.
Woody Guthrie er et ukjent navn for meg, må jeg innrømme. Skjønner jeg må ta meg tid til å se nærmere på dette en dag jeg har litt bedre tid :-)