Bokelskere.no

Jeg har også tenkt med meg selv at amerikanske forfatterer ikke har så høy status i Norge (Europa?) med unntak av krimforfattere som Stephen King, Dan Brown, Harlan Coben, Jeffery Deaver, Patricia Cornwell og Elizabeth George.

De siste årene har jeg forsøkt å lese meg litt opp og har fått med meg bl. a. Ernest Hemingway, John Irving, Jack London, Mark Twain og Herman Melville. Jeg merket meg at det ikke er så stor interese for bøkene deres. Jeg har også planer om å lese Emily Dickinson, William Faulkner, F.S. Fitzgerald og Richard Yates når vi blir "ferdige" med John Steinbeck etterhvert. Anbefal gjerne andre amerikanske forfattere det er verdt å bli kjent med!

Ellers må jeg si meg enig med Lillevi i at Vredens Druer burde vært i ny og bedre oversettelse for mange år siden.

Jeg er på linje i forhold til dem du nevner, (de første bøkene til Irving - datt litt av - skal sjekke de siste når tiden viser seg), og setter samtidig pris på Charles Bukowski, Andrew Vachss og Daniel Woodrell. Den første er velkjent. Hos Vachss ville jeg begynt med Shella, Blue Belle eller Flood. Woodrell har et spennende språk.

Artig. Dette var en ny vinkling for meg. Ellers synes jeg stort sett det klages over at det gis ut for mye engelskspråklig litteratur på bekostning av bøker fra resten av verden …

Jeg ser at du gjerne vil ha anbefalinger. Det vrimler jo av strålende amerikanske forfattere, og i tillegg til de du allerede har nevnt, kan jeg på stående fot nevne i fleng – uten noen som helst form for rangering:
Christina Stead, Donald Atrim, David Foster Wallace, David Means, Thomas Pynchon, James Salter, Philip Roth, Don DeLillo, Annie Proulx, John Fante, Charles Bukowski, Cormac McCarthy, Raymond Carver og Flannery O'Connor.

Alle, bortsett fra to, er så vidt jeg vet oversatt til norsk. Unntakene er Donald Atrim og David Means.

Å ja - les Faulkner! Skulle gjerne vært med på felleslesing av noen av bøkene hans; de har mange sider og vinklinger som det ville være fruktbart å diskutere!

For øvrig har jeg en mistanke om at "gamle" amerikanske forfattere på en måte er blitt legender som ikke leses, men siteres: "Alle" vet noe om Hemingway, for eksempel, men jeg tror ikke det er kommet mange nyutgivelser av bøkene hans de siste 40 åra.

Men av dem du nevner, er vel Irving mye lest?

Du har nok rett i at Irving blir mye lest. Jeg mener allikevel at de tidligere bøkene hans som Garps verden, Hotel New Hampshire og Siderhusreglene var større snakkiser enn hans senere romaner. Men nå synser jeg...Jeg forsøkte å finne ut hvor mange eksemplarer som har blitt trykket av bøkene hans, men uten hell.

Ja, mye bra amerikansk krim! Selv har jeg en svakhet for de gamle, hardkokte, Dashiell Hammet (Malteserfalken) og Raymond Chandler (Lillesøster, Den lange søvnen m.fl.) Jeg har også hatt mine perioder med Patricia Cornwell og John Grisham, synes spesielt flere av Grishams tidlige, (The Chamber blant annet) var veldig tankevekkende og gode. Har En uskyldig mann til gode.

Poeten Emily Dickinson er jeg glad i og anbefaler deg!

Men så var det skjønnlitteraturen da. Hemingway selvfølgelig. For et par år siden fant jeg ved en tilfeldighet Broen San Luis Rey av Thornton Wilder, fra 1927 - "En klassiker i morderne amerikansk litteratur". Likte den godt!

Hører gjerne mer fra dere om problemstillingen: Har amerikansk skjønnlitteratur en lav status i Norge/Europa?

Jeg tror folk flest leser de bøkene som promoteres i media, bokklubber og bokhandlere uavhengig om den er amerikansk eller ikke. Tenk Den norske Bokklubben for tyve, tredve, førti år siden, og se hva de gir ut i dag... Det handler om penger, gjør det ikke det, som på så mange områder ellers. "Populærlitteraturen" selger bedre enn Hemingway og Steinbeck, så enkelt tror jeg det er.

Støtter dere fullt ut på at "Vredens druer" burde fått en ny, norsk språkdrakt.

Hmm, både gretemor og annelingua har vesentlige poeng.
Jeg tror dessverre bokbransjen styrer våre bokvalg i større grad enn vi liker å innrømme. Bransjen velger ut potensielle bestselgere og kjører på med hele sitt voldsomme markeds- og salgsapparat. Jeg leste en artikkel om dette fenomenet (husker ikke lenger når og hvor), der Dan Brown var trukket frem som et eksempel på en slik forfatter. Han har jeg ikke lest, så om han er verdt sitt renommé (vekt i gull), har jeg ingen mening om. Og når salgstallene og omtalene har nådd et visst nivå, blir det en bok "alle" må lese. Og sånn baller det på seg.

Poenget mitt er at det er ikke helt tilfeldig at Steinbeck og Hemingway i liten grad selger. Det er ikke like mye å tjene på dem som på underholdningslitteraturen.

Mitt spørsmål om amerikansk skjønnlitteraturs status går strengt tatt ikke på om det selges mange amerikanske bøker nå om dagen. (er chick-litt skjønnlitteratur, annelingua? fantacy?) Men mer på hvilken oppmerksomhet denne litteraturen har fått her til lands opp gjennom årene – av forlag, anmeldere, litterarturvitere m.m. Kontra for eksempel britisk? Hvorfor er amerikansk skjønnlitteratur blitt så lite promotert, hvis det er tilfellet da? Jeg har ikke svar og lufter bare noen tanker omkring dette.

Når vi nå leser Steinbecks allsidige forfatterskap, har det virkelig ikke appell til andre enn oss gamle bokormer… I ny språkdrakt og med full markedsføring... Dette tror jeg handler om ren forlagspolitikk.

Tjaaa... Interessant spørsmål Ingunn og du diskuterer her. Holder vi krimbøkene helt utenfor i denne diskusjonen, eller hva? Det virker som om Ingunn og du gjør dét, og jeg synes det høres ut som et greit skille i denne sammenhengen - da forenkler vi bildet litt, tror jeg. Så jeg tar dét som utgangspunkt: vi snakker om skjønnlitteratur minus krim.

Sånn umiddelbart når dere reiser spørsmålet, så begynner jeg å lure på: hvis norske lesere ikke leser (noe særlig) amerikansk skjønnlitteratur, men leser utenlandsk skjønnlitteratur - hvor kommer bøkene de leser flest av fra da, da? Tjaaa - jeg merker at jeg ved å ha sortert bort krimmen begynner å tenke sjanger på nytt. Vi har jo alle chick lit-seriene, for eksempel. Er ikke mange av dem amerikanske, da? (Eller er det flest britiske? De bøkene jeg tenker på som én sjanger nå, er f.eks. Shopaholic-bøkene og alle de som ligner når man ikke har lest dem... Er ikke de amerikanske?) Og så er det jo massevis av Fantasy-bøker i omløp for tiden - og mange av de forfatterne er vel også amerikanere? Eller?

Men jeg mener ikke å spore av her. Kan det være fruktbart å fokusere på nålevende amerikanske forfattere, og reflektere over høy/lav status på det grunnlaget? (Avdøde forfattere har dessverre høyere risiko for å bli "avskrevet som klassikere" - det er anerkjent at de er bra, men "ingen" leser dem lenger.;P) I farten kommer jeg på Philip Roth, Marilynne Robinson, Joyce Carol Oates, Siri Hustvedt, Paul Auster, Jonathan Lethem... der stoppet det i øyeblikket, men jeg tror heller "problemet" (for oss som er bokelskere) er at veldig mange (kanskje særlig i Norge???) ikke leser skjønnlitteratur punktum - ikke at det er nasjonaliteten som "avskrekker"??? Eventuelt at de som leser, foretrekker vestlig litteratur - og sjeldnere finner frem til bøker skrevet av forfattere som ikke er fra USA eller Europa? Dette var i alle fall gøy å fundere litt over!

Skjønnlitteratur minus krim, hva vil det si? Mener du sekkebetegnelsen "literary fiction", eller inkluderer du "genre" også?

Shopaholic-bøkene er britiske, det samme gjelder Bridget Jones-bøkene, men annen chick lit vet jeg ikke noe om. Fantasy, vel det kommer an på hva slags fantasy du mener... Fantasy og sci-fi for unge voksne, såkalt YA, er ofte skrevet av amerikanere, men fantasy for voksne er jo som oftest ikke oversatt til norsk i det hele tatt.

Jeg tror ikke at amerikansk litteratur har lav status, jeg kommer faktisk på ganske mange forfattere som er høyt ansett, men nordmenn flest leser jo i all hovedsak krim og "nye dameromaner", og innenfor disse sjangrene har jeg inntrykk av at nordiske forfattere og briter dominerer. Dessuten er det vel slik at svært mange leser engelskspråklig litteratur på originalspråket, kanskje så mange at det ikke er lønnsomt for forlagene å oversette disse bøkene. Og når de blir oversatt, er ikke resultatet alltid like bra. Zadie Smith og Salman Rushdie er jo gode eksempler på nettopp det.

Men det kan selvsagt også være sånn at mange nordmenn deler Horace Engdahls syn på amerikansk litteratur.

Spørsmålet er vel snarere om vi "tar til oss" for mye av det som ikke er skrevet av amerikanske/europeiske forfattere: Sjøl har jeg de siste åra prøvd å orientere meg litt mot det "fremmedkulturelle", og det tror jeg mange andre også gjør.

Det krever en del tid og innsats å skille mellom kvalitet og reint propagandamakeri på dette området, og det går på bekostning av klassikere og nyere kvalitetslitteratur fra "vår egen verden". Mye av "tredjeverdens-litteraturen" har jo fått kraftig drahjelp av forlagenes markedsføring, og vi lar oss i høy grad påvirke, tror jeg. Og dermed blir vi sittende der med utdaterte oversettelser av klassikerne, for vi er nok ingen pressgruppe ...

Jeg trår til med en lokal dialektvariant av et hjertesukk: "Det er møe en ska imellom" - og tid er en luksus!