Hei. Jeg fant et kjent ord fra min barndom på Nordmøre, som jeg ikke kan huske å ha sett på trykk før: Anslessen, betyr vel annerledes. Ble litt glad for det. Gledet meg også over den vemodige stunden da "kvinnene satt mellom dødsdømte saker, vendte dem og så forbi dem og tilbake. - Denne boka, faren min hadd'a . . . Og pipa hans, lukter kraftig ennå. . . " Steinbeck er blant dem som kan se det store i det som er smått. Leste i en bok av Milan Kundera en gang, at folk er rever, som farer alle veier, eller piggsvin, som utforsker det kjente terrenget enda en gang. Det er en fin dimensjon å tenke i. I denne boka synes jeg at Steinbeck blir mer som en rev enn i de to forrige bøkene vi har lest sammen. Fordi folk er i bevegelse mot noe ukjent, kanskje. Grunnen kan også være så enkel som at jeg leste på en oppslagstavle at piggsvin ikke har vært observert i området her siden 1987, da hunden og jeg gikk tur. Før mørket kom og jeg fant dette ordet som jeg ville dele med dere andre.
Viser 6 svar.
Jeg har heldigvis pipen til faren min liggende i et ellers (for tiden) ubrukt askebeger, så jeg vet hva en sånn liten ting betyr :) Veldig godt sagt om rever og pinnsvin, - og jeg har heldigvis sett sistnevnte et par ganger i det siste, så de er ikke helt utryddet av bilene. Hilsen et pinnsvin ;-)
Jeg hadde også en stor klump i halsen da jeg leste om alle de små, unyttige, men kjente og kjære tingene som ikke fikk være med på lasset.
Vi er omtrent på samme sted i boken høres det ut som, gripende lesing. Litt tidligere sier en av familiemedlemmene: "Åssen kan du leve uten fortia? Åssen kan vi veta at det er oss uten fortia??
Karen formulerer det så godt over her: Steinbeck er blant dem som kan se det store i det som er smått.
Takk.
Og anslessen - det brukes også i Trøndelag :-)
Det er et fint ord som jeg skal ta i bruk igjen. Minner meg om ordet "detta" som de bruker i Kongsberg, som innebærer nærhet og fokus for meg. Detta er noe du kan ta på eller kjenne varmen av, ja, det er de tingene som kvinnene sitter og sorterer hos Steinbeck. I Verdal sier de "hen" eller "henne" stadig vekk, og det har nok samme mening. Nå begynner jeg å bli som oversetter Omre.