Bokelskere.no

Sakprosa kommer i ulike former, og jeg vil anta at den sakprosaen forskerne brukte i studien er en ganske annen sakprosa enn den du mener at du har fått utbytte av. Memoarer o.l. er det man kaller for litterær sakprosa, og denne sakprosaen bruker gjerne de samme virkemidlene som skjønnlitteratur. De har en slags skjønnlitterært form, selv om det er snakk om sakprosa. Forskerne brukte neppe denne typen sakprosa. Det virker mer sannsynlig at de brukte en eller annen slags funksjonell sakprosa, det vil si sakprosa som kun tar for seg sak, uten å bruke virkemidler man typisk finner i skjønnlitteratur.

Takk for at du utdyper. Det er i utgangspunktet det jeg prøver å få fram i slutten av innlegget mitt, bare litt mer klumsete :-)

Menmenmenmen, jeg tenker at sakprosa blir fanget litt i sine egne rammer, på grunn av at de må hoste opp en konklusjon de ikke nødvendigvis må være helt fortrolig med. Skjønnlitteratur derimot kan kaste ut følelser som tar individet på kornet, eller legge fram tanker uten noen form for eksakt slutning, som Forbrytelse og straff.

Det er klart skjønnlitteratur har en fordel da de har helt andre spilleregler. Det er kanskje noe av grunnen til at mange sanne historier blir utgitt som skjønnlitteratur og merket med "basert på en sann historie". Da har man tydeligvis ment at historien trengte litt hjelp for å bli gripende.

Faktabøker er selvfølgelig bra til sitt bruk, men det er først når man allerede er interessert i ett tema at de kommer til sin rett. Ellers så tror jeg ikke at faktabøker nødvendigvis har en konklusjon, det er mer en eksakt gjenfortelling av fakta, noe som kan oppleves som kjedelig eller tørt. Ofte er det en fordel om de ikke har en konklusjon, da har leseren selv mulighet til å tenke og fundere selv.

Det virket veldig rett. Bra sagt.