Bokelskere.no

Alle former for lesing må da gjøre noe med hjernen vår, uavhengig av sjanger. Hjernen behøver å brukes for å utvikles.

At kvalitetslitteratur gjør oss mere empatiske høres feil ut i mine ører.
Men at folk som har gode empatiske evner i utgangspunktet foretrekker kvalitetslitteratur kan godt tenkes.

Her er det altså EQ mer enn IQ det er snakk om.

Dette overrasker nok ikke de fleste bokelskere, jeg liker hvertfall å tro at vi får noe ekstra ut av all lesingen
Det som overrasker meg er at faktatekster ikke ser ut til å ha samme påvirkning. Jeg er helt overbevist om at det er faktabøker, i form av memoarer, som har gitt meg innsikt og empati for personer i ulike situasjoner. Faktabøker er selvfølgelig en stor sjanger, i dette tilfellet tenker de kanskje mer på rene faktabøker. Da kan jeg forstå det bedre, det er ikke like lett å få en følelsesmessig forståelse ved ren fakta-lesing.

Stod litt om dette i en avis igår om at lesing ikke nødvendigvis påvirker hjernens IQ, men noen forskere har funnet ut at de kan hjelpe eldere med demens med litt lesing, stod det visstnok...

Sakprosa kommer i ulike former, og jeg vil anta at den sakprosaen forskerne brukte i studien er en ganske annen sakprosa enn den du mener at du har fått utbytte av. Memoarer o.l. er det man kaller for litterær sakprosa, og denne sakprosaen bruker gjerne de samme virkemidlene som skjønnlitteratur. De har en slags skjønnlitterært form, selv om det er snakk om sakprosa. Forskerne brukte neppe denne typen sakprosa. Det virker mer sannsynlig at de brukte en eller annen slags funksjonell sakprosa, det vil si sakprosa som kun tar for seg sak, uten å bruke virkemidler man typisk finner i skjønnlitteratur.

Takk for at du utdyper. Det er i utgangspunktet det jeg prøver å få fram i slutten av innlegget mitt, bare litt mer klumsete :-)

Menmenmenmen, jeg tenker at sakprosa blir fanget litt i sine egne rammer, på grunn av at de må hoste opp en konklusjon de ikke nødvendigvis må være helt fortrolig med. Skjønnlitteratur derimot kan kaste ut følelser som tar individet på kornet, eller legge fram tanker uten noen form for eksakt slutning, som Forbrytelse og straff.

Det er klart skjønnlitteratur har en fordel da de har helt andre spilleregler. Det er kanskje noe av grunnen til at mange sanne historier blir utgitt som skjønnlitteratur og merket med "basert på en sann historie". Da har man tydeligvis ment at historien trengte litt hjelp for å bli gripende.

Faktabøker er selvfølgelig bra til sitt bruk, men det er først når man allerede er interessert i ett tema at de kommer til sin rett. Ellers så tror jeg ikke at faktabøker nødvendigvis har en konklusjon, det er mer en eksakt gjenfortelling av fakta, noe som kan oppleves som kjedelig eller tørt. Ofte er det en fordel om de ikke har en konklusjon, da har leseren selv mulighet til å tenke og fundere selv.

Det virket veldig rett. Bra sagt.

Da skulle vi alle ha vært Einstein her.

Dette var veldig igjenkjennbart!