Bokelskere.no

Jeg begynner å miste motet. Mulig det er fordi vi har satt så sterkt søkelys på språket her i diskusjonen, - jeg merker i alle fall at jeg lar meg distrahere av disse språklige merkverdighetene mens jeg leser. Jeg må ha vært en ganske ukritisk leser (eller overfladisk?) da jeg var yngre, for jeg kan ikke huske at jeg lot meg provosere nevneverdig første gang jeg leste denne boka. Men nå skjer det rett som det er.

Merkelig med denne Omre: Han var forholdsvis bra utdannet og tilbrakte flere år i USA, hvor han til og med fikk publisert ganske mye avisstoff. Og så visste han altså ikke at "hum" betyr nynne, at "lift" betyr skyss - og han har oversatt "stick around" til stikke rundt. Og mer blir det nok, for jeg er ikke kommet særlig langt. Når det gjelder bruken av norsk dialekt, tror jeg også han har valgt ord og bøyingsformer i hytt og vær. Merkelig også at dette åpenbart er den eneste oversettelsen vi har her i landet. Noen burde gjøre noe med det!

Etter dette hjertesukket må jeg jo likevel innrømme at jeg periodevis lar meg fange av både dialog og miljøskildring, men det er Steinbecks fortjeneste, ikke Omres. Steinbeck "haler" på en måte ut spenningen ved å la annethvert kapittel handle om omgivelser, natur, maktutøvelse, vær og mer generelle ting som er relevante for historien (og som MÅ leses for å få den rette forståelsen) mens man sitter der og er utålmodig etter å få vite mer om hvordan Tom nå vil gripe situasjonen an.

Jeg får gå på med krum hals. I skrivende øyeblikk sover de tre "musketerene" etter å ha satt til livs en dårlig stekt kanin ...

Hei. Jeg fant et kjent ord fra min barndom på Nordmøre, som jeg ikke kan huske å ha sett på trykk før: Anslessen, betyr vel annerledes. Ble litt glad for det. Gledet meg også over den vemodige stunden da "kvinnene satt mellom dødsdømte saker, vendte dem og så forbi dem og tilbake. - Denne boka, faren min hadd'a . . . Og pipa hans, lukter kraftig ennå. . . " Steinbeck er blant dem som kan se det store i det som er smått. Leste i en bok av Milan Kundera en gang, at folk er rever, som farer alle veier, eller piggsvin, som utforsker det kjente terrenget enda en gang. Det er en fin dimensjon å tenke i. I denne boka synes jeg at Steinbeck blir mer som en rev enn i de to forrige bøkene vi har lest sammen. Fordi folk er i bevegelse mot noe ukjent, kanskje. Grunnen kan også være så enkel som at jeg leste på en oppslagstavle at piggsvin ikke har vært observert i området her siden 1987, da hunden og jeg gikk tur. Før mørket kom og jeg fant dette ordet som jeg ville dele med dere andre.

Jeg har heldigvis pipen til faren min liggende i et ellers (for tiden) ubrukt askebeger, så jeg vet hva en sånn liten ting betyr :) Veldig godt sagt om rever og pinnsvin, - og jeg har heldigvis sett sistnevnte et par ganger i det siste, så de er ikke helt utryddet av bilene. Hilsen et pinnsvin ;-)

Jeg hadde også en stor klump i halsen da jeg leste om alle de små, unyttige, men kjente og kjære tingene som ikke fikk være med på lasset.

Vi er omtrent på samme sted i boken høres det ut som, gripende lesing. Litt tidligere sier en av familiemedlemmene: "Åssen kan du leve uten fortia? Åssen kan vi veta at det er oss uten fortia??

Karen formulerer det så godt over her: Steinbeck er blant dem som kan se det store i det som er smått.

Takk.

Og anslessen - det brukes også i Trøndelag :-)

Det er et fint ord som jeg skal ta i bruk igjen. Minner meg om ordet "detta" som de bruker i Kongsberg, som innebærer nærhet og fokus for meg. Detta er noe du kan ta på eller kjenne varmen av, ja, det er de tingene som kvinnene sitter og sorterer hos Steinbeck. I Verdal sier de "hen" eller "henne" stadig vekk, og det har nok samme mening. Nå begynner jeg å bli som oversetter Omre.

Er omlag 1/3 på veg, synest boka blir betre og betre. Språkblemmene ser eg på som ein morosam kuriositet heller enn eit irritasjonsmoment (det er iallefall det eg prøver å overtyde meg sjølv om ...). Mora meg med Google maps medan reisa mot California startar.

Takk for moralsk støtte!