Som jeg skrev over, er det Robert DeMott som har skrevet dette i sin Introduksjon til min bok, utgitt av Penguin Books. Robert DeMott er professor i litteratur ved Ohio universitetet, og en anerkjent Steinbeck-spesialist, hvis det går an å bruke det ordet. Jeg siterer to passasjer fra boken:
"Carol left her stamp on The Grapes of Wrath in many ways. She typed the manuscript, editing the text as she went, and she served in the early stages as a rigorous critical commentator (after typing three hundred pages, she confessed to Elizabeth Otis that she had lost "all sense of proportoin" and felt unfit to judge it at all").
In a brilliant stroke, on September 2, Carol chose the novel's title from Julia Ward Howe's "Battle Hymn of Republic", perhaps inspired by her hearing of Pare Lorent's radio drama Ecce Homo!", which ends with a martial version of Howe's song."
" The novel's title - from Julia Ward Howe's "Battle of Republic" - was clearly in the American grain - and Steinbeck, a loyal Rooseveltian New Deal Democrat, liked the song "because it is a march and this book is a kind of march - because it is in our own revolutionary tradition and because in reference to this book it has a large meaning," he announced on September 10, 1938 to Elizabeth Otis, his New York literary agent."
Betydningen av frasen "the grapes of wrath" blir en annen sak, og den har nok Julia Ward Howe hentet fra Bibelen.
Viser 10 svar.
Betydningen av frasen "the grapes of wrath" blir en annen sak,
Plutselig kom jeg i tanker om Skjendselens korinter, tittelen på Agnar Mykles eminente novelle. Vredens druer og Skjendselens korinter - begge rommer en kontrast, nærmest et paradoks; noe som er så søtt og delikat og smakfullt, og som er utløsende for så mye sinne, fortvilelse, skam og sorg.
Bare en liten digresjon fra meg.
Jeg fristes til å føye til nok en digresjon: I romanen "Lasso rundt fru Luna" er det et kapittel (som heter Lasso rundt fru Luna) hvor Mykle skriver den samme historien på en litt annen måte. Her er handlingen lagt til 17. mai i stedet for nyttårsaften, og handlingen utspiller seg mellom Ask og hans lillebror Balder.
"Skjenselens korinter" inngikk i debutsamlingen "Taustigen" som kom ut i 1948. Ikke umulig at han har latt seg inspirere av tittelen på Steinbecks roman. Jeg har novellen, lest den én gang, men husker ikke så mye, leser den gjerne igjen.
Jeg gjenleste Skjenselens korinter for ikke så lenge siden (anbefalinger herfra), og den gjorde et enda dypere inntrykk enn første gang. Hva Mykle har greid å formidle på disse få sidene! Som du skjønner, jeg anbefaler deg varmt å finne den frem igjen.
En interessant tanke om Mykle kan ha vært inspirert av tittelen Vredens druer.
Jeg skal finne den frem igjen med "Vredens druer" friskt i minnet :)
Fint. Takk skal du ha.
Begge deler kan altså være riktig.
Undrer meg over ..."Steinbeck, a loyal Rooseveltian New Deal Democrat..." som også kan indikere at dette handler om Steinbecks ettermæle.
Jeg har mine opplysninger fra Bok i P2 i 2012 hvor Vredens Druer blei analysert av Jakob Lothe.
Vil du dele tankene dine?
Skal prøve å komme tilbake etterkvart.
På side 387 i Jackson J Benson: True Adventures of John Steinbeck har jeg funnet et sitat der Steinbeck i brev til forleggeren sin argumenterer om hvordan og ikke minst hvorfor han vil ha the Battle Hymn på coveret til Vredens Druer:
The facist crowd will try to sabotage this book because it is revolutionary. They will try to give it the communist angle. However, the Battle Hymn is American and so intensely so. Further, every American child learns it and forget the words. So if both words and music are there the book is keyed into the American scene right from the beginning. (1/10/39).
Det virker som en klok taktisk begrunnelse i en svært vanskelig situasjon. Han sier boka er revolusjonær. Å utgi denne boka på dette tidspunktet var tøft. Flere folk blei drept i disse kampene som foregikk rundt han, noe han også skriver om i In Dubious Battle. Jeg synes sitatet også viser at han forstår reaksjonene som vil komme. Hetsen og motstanden han møtte var nok også en enorm belastning. Det kan virke som den blei mye større enn han hadde forventa, og også bidro til at han ikke skreiv flere bøker av denne type.
For meg gir dette en dypere mening enn å fremheve Steinbeck som a loyal Rooseveltian New Deal Democrat, og dette var dette jeg undra meg over. Han virker som en mann som var påtagelig lite innstilt på å fremheve seg sjøl i den perioden av sitt liv, men lot boka tale.
Jeg har lagt ut dette og legger ut andre sitat i tilknytning til Bensons bok. (Jeg har den siste utgaven som heter John Steinbeck. Writer og håper ikke det har betydning.)
I diskusjonen om Vredens Druer høsten 2013 drøftet vi om tittelen Vredens Druer kom fra bibelen eller fra the Battle Hymn.
Under lesningen av Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant dukket det opp en artig vri på problemstillingene da hovedpersonen satt navn på katta:
Det var en tigerstripete gårdskatt, en hann, som straks fikk navnet Molotov, ikke etter utenriksministeren, men etter bensinbomben.