Tja! Spennende prosjekt, men litt langdryge indre monologer. Ble nesten irritert over Silje sin monolog når hun 113 ganger "kjenner eg har rett, og eg vart overraska over meg sjøl og tenkte, kor kjem denne trassen frå ..." Likevel, kanonbra plott, skummelt hvor godt man kjenner seg igjen i situasjoner - både i nåtid og fortid. Interessant også hvor god kjennskap han synliggjør om livets ulike faser ... kanskje en femmer likevel?
Viser 3 svar.
Tiller er tydeligvis bra på å observere, men når han legger observasjonene inn i karakterene (som til dels var barn da de opplevde disse tingene) blir det overpsykologisering. Litt for mange av karakterene er hyperintelligente til å oppfatte sosiale signaler etc.
Enig.
Jeg syns det var litt for mye gjentagelser i teksten, og måtte ta noen pauser fra boka og gjøre (og ikke minst lese!) noe annet innimellom.
Triste, men lett gjenkjennbare familierelasjoner. Vi tror kanskje vi kjenner hverandre, men gjør vi egentlig det?
Ideen bak boka er god,men jeg ønsker at den var bedre enn den egentlig er. Enig i at noe tørre monologer tar litt overhånd imellom..
Sist sett
