Bokelskere.no

Jeg åpnet mine "lukkede innlegg" nå, Marit - nå har vel de fleste som er med i samlesningen vært gjennom boken, så da er vel uansett ikke behovet for spoilere like stort?

Ellers kan jeg slutte meg til dine betraktninger - ikke minst at det allerede fra starten hviler noe skjebnesvangert over historien. Dette må gå galt - spørsmålet er bare på hvilken måte... Når det gjelder Curly's wife så er jeg litt i tvil om hvor grensene går mellom hva Steinbeck beskriver og hva vi som lesere tolker inn "fordi vi så gjerne vil nyansere bildet av dama"... ;-P

Jeg har bladd litt i Steinbeck: A Life in Letters, egentlig for å finne noe om Vredens druer, men gjett hva jeg kom over nå? I 1938 fikk Steinbeck en forespørsel fra Claire Luce, som spilte Curly's wife på teateret og følte at hun ikke gjorde rollen godt nok - og hva tror du Steinbeck svarte? Jeg må visst gjengi bortimot hele brevet hans:

*She grew up in an atmosphere of fighting and suspicion. Quite early she learned that she must never trust any one but she was never able to carry out what she learned. A natural trustfulness broke through constantly and every time it did, she got hurt. Her moral training was most rigid. She was told over and over that she must remain a virgin because that was the only way she could get a husband. This was harped on so often that it became a fixation. It would have been impossible to seduce her. She had only that one thing to sell and she knew it.

(...)She learned she had to be hard to cover her fright. And automatically she became hardest when she was most frightened. She is a nice, kind girl and not a floozy. No man has ever considered her as anything except a girl to make. She has never talked to a man except in the sexual fencing conversation. She is not highly sexed particularly but knows instinctively that if she is to be noticed at all, it will be because some one finds her sexually desirable.

(...) With all this - if you knew her, if you could ever break down the thousand little defenses she has built up, you would find a nice person, an honest person, and you would end up loving her. But such a thing can never happen.

I hope you won't think I'm preaching. I've known this girl and I'm just trying to tell you what she's like. She is afraid of everyone in the world. You've known girls like that, haven't you? You can see them in Central Park on a hot night. They travel in groups for protection. They pretend to be wise and hard and voluptuous.

I have a feeling that you know all this and that you are doing all this. Please forgive me if I seem to intrude on your job. I don't intend to and I am only writing this because Annie Laurie said you wondered about the girl. It's a devil of a hard part. I am very happy that you have it.*

Det forteller kanskje litt om Steinbecks kvinnesyn også ?

Å, du verden! DET var en annen dame enn den Curly's wife jeg leste om.... TUSEN takk, Marit, nå ble jeg skikkelig imponert av Steinbeck. (Ja, jeg var imponert fra før av, altså - men den beskrivelsen av Curly's wife ga meg et inntrykk av dybden i persongalleriet hans. Han tok virkelig ikke lett på noe når han skrev - men så begynner jeg også å lure på hvor komplette personer han hentet fra det virkelige liv inn i bøkene sine. Altså: har alle skikkelsene vi møter i Steinbecks bøker, levd i virkeligheten? For da er jeg litt skuffet, tror jeg... Vel, konklusjonen for mitt vedkommende er visst: jeg er imponert og skuffet. Og det høres jo litt skrudd ut. ;P

Vel. Det at han påstår å kjenne henne, betyr vel ikke nødvendigvis at hun er en konkret person, snarere en type han har laget ut fra sitt kjennskap til en spesiell kategori kvinner. Det er for seint på natta til å filosofere stort over dette, er jeg redd. Men han fordømmer jo ingen av de personene han presenterer oss for. Jeg er i gang med Vredens druer nå - og der er det jo heller ingen av personene vi møter, som representerer ondskapen. De er små mennesker og ofre, alle sammen. Ondskapen er noe de aldri får skikkelig tak på.

Jo - enig i det, Marit;

Det at han påstår å kjenne henne, betyr vel ikke nødvendigvis at hun er en konkret person,

Og jeg er enig i det du skriver i fortsettelsen også - mitt "problem" i går kveld (natt!) var at jeg lurte på hvor mye han gjenfortalte, og hvor mye han foredlet - om du skjønner. (Nei, jeg vet ikke helt om jeg skjønner selv...) Jeg nærer større beundring for forfattere som foredler, som du kanskje leser mellom linjene - og jeg faller ned på konklusjonen at Steinbeck foredler, også de personene og hendelsene han eventuelt måtte ha basert på egne opplevelser/observasjoner.

Tror jeg parkerer filosofien der, jeg med. For denne gang, i alle fall. :)

Sannsynligvis er det jeg som er litt treg i oppfattelsen, men jeg får ikke helt tak i problemstillingen din, annelingua – gjenfortelle eller foredle. Gjenfortelle, rått og røti (Knausgård?) eller skape karakterer ut fra egne erfaringer og observasjoner. Er dette den motsetningen du stiller opp? I så fall er jeg helt enig med deg i at jeg går for forfattere som foredler. Og de som foredler, de bygger vel også sitt stoff og sine karakterer over egne observasjoner, refleksjoner og analyser – ikke ut fra løse luften.

Ellers gledet jeg meg over å lese Marits referat av Steinbecks brev om fru Curley. Det harmonerte så godt med den kvinnen jeg oppfattet henne som, uten at jeg selv greide å formulere det. Så, hvis jeg skal skyte inn en kritikk mot Om mus og menn -- fikk Steinbeck virkelig frem den kvinnen han beskriver i brevet, i boken?
Etter min mening kom hennes karakter tydeligere frem i filmen.

Jeg har nå bestilt filmen, som jeg skjønner at jeg må se. (Jeg har ingenting imot Malkovich).

Ja, se filmen og la oss høre hva du synes.
Jeg tror jeg må se den en gang til før jeg leverer den inn.

Neida, du er ikke treig, Lillevi, det er jeg som er tåkete! Derfor imponerende at du later til å ha skjønt hva jeg siktet til, likevel. Nå har jeg tenkt litt mer, og funnet ut at jeg nok var mer kategorisk på dette området i yngre dager enn jeg er nå. Men jeg skiller mellom dem som skaper og dem som kun beskriver det de har observert - ga det mer mening? Jeg mener (tror jeg - dette er vanskelig å formulere, som alle kan se) at det er en større kunstnerisk bragd å bruke egne erfaringer og observasjoner kun som utgangspunkt, og så legge dem i en støpeskje, varme opp til smeltepunktet for dernest å skape noe nytt. Når modellene for en historie kan kjenne seg igjen og si at "det der er jo bare en beskrivelse av meg og det som skjedde meg" - intet lagt til eller trukket fra - så synes jeg det blir litt.... fantasiløst? Uinspirert? Vanskelig, dette her. Og kanskje ikke så spennende for de fleste, heller.

Men jeg er heller ikke overbevist om at Steinbeck lyktes i å formidle til oss lesere en slik kvinne som han intenderte å skildre - jeg husker henne ærlig talt ikke fra filmen, det er så lenge siden jeg så den (og jeg har problemer med John Malkovic, så jeg har ikke lyst til å se filmen om igjen. Der har du meg).

Hmmm, la oss ikke kjekle om hvem som er mest treig/tåkete. Dette må jeg sove på....

Jeg følger deg når du sier at du ikke er overbevist om at Steinbeck lyktes i å formidle oss en slik kvinne som han intenderer å skildre (brevet Marit refererer). (Og jeg som ga Om mus og menn terningkast 6 + med sløyfe og stjerne..) Men du, hva har du imot John Malkovich?? Haster - for jeg må levere må levere filmen torsdag.

Lillevi, jeg trodde det var jeg som fulgte deg hva angikk Steinbecks intensjoner og hva han faktisk fikk til når det gjaldt Curly's wife... :D Men uansett har jeg tenkt å la ham beholde seks-tallet - på alle terningene. (Yatzy!) Det han fikk til, holder i lange baner, uansett hva han måtte ha planlagt å feste til papiret.

Malkovich? Nææ - jeg bare liker ham ikke. Han spiller bra, men jeg liker ham ikke. Sånn er det med den saken. Ikke noe å henge seg opp i. (Skrekkelig liten appell for meg i filmtittelen "Inne i John Malkovichs hode"...)

Bill.mrk. "Sær".

Ja for all del og i all hast - mus og menn får fortsatt full pott fra meg!!