Jeg kan ikke svare for alle, men mitt inntrykk er at de fleste forfattere i Norge blir ganske fattige av bare å skrive. Mange har nok en jobb på si. (Tekstforfatter, journalist, lærervikar, garderobevakt, forslagsarbeider, oversetter, korrekturleser osv.)
Da ser jeg bort fra dem som skriver bøker som virkelig selger. Vi kan se på to ytterpunkter:
1) Jo Nesbø "tjente" i underkant av 10 millioner på sin siste bok. Dette er offisielle tall, siden han valgte å gi dem bort. Han selger altså mange titalls tusen bøker, først til fullpris, gjerne via bokklubbene, deretter på salg, til slutt som pocket.
2) Forfatter xx (en typisk midt-på-treetforfatter) selger kanskje 2-3000 bøker. Hvis han er med i statens innkjøpsordning selger han 1500 til. Dette er ingen selvfølge. Normalt vil han sitte igjen i snitt med i underkant av en femtilapp pr. bok, altså i dette tilfelle en inntekt på mellom 100 og 200,000 kroner. Før skatt. Nå kommer det an på hvor lang tid forfatteren bruker på å skrive boka. Ofte tar et romanprosjekt et par år. Minimum. Altså en årslønn på et sted mellom 50 og 100,000.
Nå skal det sies at forfattere som har en viss produksjon vil akkumulere sin inntekt, siden det selges bøker på mammutsalg og i senere pocketutgaver samtidig som det utkommer nye bøker.
Dessuten kan de forfatterne som kvalifiserer til medlemsskap i forfatterforeningen dra nytte av en viss inntektsutjevningspolitikk. Det går også an å søke om stipend. Og om man skriver en riktig god bok, kan man jo håpe på en eller annen pris.
Riktig lukerativt er yrket uansett kun for noen få bestselgende forfattere.
Viser 4 svar.
Dessuten kan de forfatterne som kvalifiserer til medlemsskap i forfatterforeningen
Hvordan fungerer dette? Hva er kriteriene for å få medlemskap her? mener å huske det har vert endel kontroverser rundt hvem som er tatt opp og ikke.
i tillegg til det Fongen har skrevet, skaper det med jevne mellomrom litt bølger og krusninger vedrørende medlemskap i Forfatterforeningen, som skyldes opptakskriteriene.
Jeg mener å huske at for å bli medlem at denne smått eksklusive foreningen må man ikke bare ha to litterære utgivelser bak seg: disse må òg være av en viss kvalitet, og her ligger naturligvis en kime til uro og ståk. For det første: hva er bra, og ikke minst for det andre, hvem skal få bestemme hva som er bra; eksekutivkomité her er Det litterære Råd, som består av en håndfull forfattere.
På en måte faller dette litt sammen med statens innkjøpsordning, som nødvendigvis, så vidt meg bekjent, styrer etter lignende kjøreregler.
(Subjektiv parantes til slutt. Oterholm er jo sjefen i Forfatterforeningen, og da er alt i beste hender!)
Jeg er ingen ekspert på området, men jeg mener at man må ha 2 skjønnlitterære utgivelser bak seg. Og så må man søke. Ikke alle blir medlem. Ari Behn for eksempel. Det er idag ca. 550 medlemmer i forfatterforeningen. De står for en relativt liten del av det som utgis av skjønnlitterære bøker.
Siden DnF har et solidaritetsprinsipp, der hvert medlem må gi et vederlag i forhold til solgte bøker som igjen distribueres via stipendordninger og et såkalt solidaritetsfond, er det enkelte forfattere som har vært medlem, men som har meldt seg ut. Det er dette som for noen år siden skapte en viss debatt i pressen.
Artikkelen i Dagbladet er fra 2005.
Kontroverser? Mener du styret som har vært der forfatterforreningen nekter medlemskap til de forfatterne som selger mest bøker?
Sist sett
