Bokelskere.no

En ting jeg alltid har vært nysgjerrig på, er dette: Lever forfattere flest av å skrive?

Nå tenker jeg selvsagt ikke på Rowling eller andre som tjener millioner på bøker. Heller ikke på de mest kjente norske forfattere som skriver en bestselger i året.

Men en "vanlig" forfatter i Norge, la oss si en som skriver en passe god bok hvert annet år eller så - må hun/han ikke alltid jobbe ved siden av, for å klare seg økonomisk? I alle fall de første par bøkene, før personen blir kjent kanskje?

Eller, hvor mye tjener man egentlig på en bok?

Et naturlig spørsmål til blir da: Hvis de skriver ved siden av en jobb, hvordan har de da tid til å skrive?

Ja dette er ting som jeg altså ofte har tenkt på. Noen her som vet mer om dette?

...kan leve lenge på brød og vann og luft, og et enormt lass med kjærlighet :)

Veldig mange er lærere ved univeriteter! En vanlig forfatter har ikek råd til å leve av bare skriving, så omtrent alle har en vanlig jobb ved siden av. Tolkien var literatur- og språk lærer mener jeg å huske.

Ja, si det du. For de fleste er det smalhans å være forfatter. Det norske språk er en liten språkgruppe, og det er en av årsakene til at det stort sett ikke lønner seg å utgi bøker. Bøker av relativt ukjente forfattere som skal basere seg på det norske marked har ikke stor sjansen til å håve inne særlig mye gryn.

Personlig har jeg jobbet som oversetter ved siden av min skriving. Jeg tror nok mange forfattere jobber innenfor fagfeltet på en eller annen måte, for å spe på inntektene. Vil man skrive bøker, så må man som regel være innstilt på å leve rimelig nøkternt. Kan man skrive flere bøker i løpet av ett år så vil jo det hjelpe. Når det gjelder tid til å skrive, så er det en prioriteringssak. Vil man så får man det til.

Jeg kan ikke svare for alle, men mitt inntrykk er at de fleste forfattere i Norge blir ganske fattige av bare å skrive. Mange har nok en jobb på si. (Tekstforfatter, journalist, lærervikar, garderobevakt, forslagsarbeider, oversetter, korrekturleser osv.)

Da ser jeg bort fra dem som skriver bøker som virkelig selger. Vi kan se på to ytterpunkter:

1) Jo Nesbø "tjente" i underkant av 10 millioner på sin siste bok. Dette er offisielle tall, siden han valgte å gi dem bort. Han selger altså mange titalls tusen bøker, først til fullpris, gjerne via bokklubbene, deretter på salg, til slutt som pocket.

2) Forfatter xx (en typisk midt-på-treetforfatter) selger kanskje 2-3000 bøker. Hvis han er med i statens innkjøpsordning selger han 1500 til. Dette er ingen selvfølge. Normalt vil han sitte igjen i snitt med i underkant av en femtilapp pr. bok, altså i dette tilfelle en inntekt på mellom 100 og 200,000 kroner. Før skatt. Nå kommer det an på hvor lang tid forfatteren bruker på å skrive boka. Ofte tar et romanprosjekt et par år. Minimum. Altså en årslønn på et sted mellom 50 og 100,000.

Nå skal det sies at forfattere som har en viss produksjon vil akkumulere sin inntekt, siden det selges bøker på mammutsalg og i senere pocketutgaver samtidig som det utkommer nye bøker.

Dessuten kan de forfatterne som kvalifiserer til medlemsskap i forfatterforeningen dra nytte av en viss inntektsutjevningspolitikk. Det går også an å søke om stipend. Og om man skriver en riktig god bok, kan man jo håpe på en eller annen pris.

Riktig lukerativt er yrket uansett kun for noen få bestselgende forfattere.

Dessuten kan de forfatterne som kvalifiserer til medlemsskap i forfatterforeningen

Hvordan fungerer dette? Hva er kriteriene for å få medlemskap her? mener å huske det har vert endel kontroverser rundt hvem som er tatt opp og ikke.

i tillegg til det Fongen har skrevet, skaper det med jevne mellomrom litt bølger og krusninger vedrørende medlemskap i Forfatterforeningen, som skyldes opptakskriteriene.

Jeg mener å huske at for å bli medlem at denne smått eksklusive foreningen må man ikke bare ha to litterære utgivelser bak seg: disse må òg være av en viss kvalitet, og her ligger naturligvis en kime til uro og ståk. For det første: hva er bra, og ikke minst for det andre, hvem skal få bestemme hva som er bra; eksekutivkomité her er Det litterære Råd, som består av en håndfull forfattere.

På en måte faller dette litt sammen med statens innkjøpsordning, som nødvendigvis, så vidt meg bekjent, styrer etter lignende kjøreregler.

(Subjektiv parantes til slutt. Oterholm er jo sjefen i Forfatterforeningen, og da er alt i beste hender!)

Jeg er ingen ekspert på området, men jeg mener at man må ha 2 skjønnlitterære utgivelser bak seg. Og så må man søke. Ikke alle blir medlem. Ari Behn for eksempel. Det er idag ca. 550 medlemmer i forfatterforeningen. De står for en relativt liten del av det som utgis av skjønnlitterære bøker.

Siden DnF har et solidaritetsprinsipp, der hvert medlem må gi et vederlag i forhold til solgte bøker som igjen distribueres via stipendordninger og et såkalt solidaritetsfond, er det enkelte forfattere som har vært medlem, men som har meldt seg ut. Det er dette som for noen år siden skapte en viss debatt i pressen.

Artikkelen i Dagbladet er fra 2005.

Kontroverser? Mener du styret som har vært der forfatterforreningen nekter medlemskap til de forfatterne som selger mest bøker?