Jeg er veldig subjektiv når jeg gir terningkast. I årenes løp har jeg lagd meg et sett med regler for hva en god bok skal inneholde. Disse reglene gjenspeiler mitt ståsted og mine verdier. Disse reglene kan gå på tvers av andres regler. For at jeg skal gi en bok terningkast en eller to, må boka kjede meg eller etter min mening være direkte dårlig med språk innhold osv. I steden for å gi dårlig terningkast lar jeg heller være å gi noe. Men det betyr ikke at alle bøker som ikke får et kast fra meg, er etter min mening dårlige.
Det samme med terningkast seks. Det er det høyeste som vil si at boka er absolutt perfekt på alle områder. Derfor gir jeg veldig sjelden seks, en femmer er jo også nesten topp.
Altså er min poenggiving subjektiv og handler mer om min smak enn bokas velykkethet.
Hvem setter forresten standarden: Bokanmelderene, litteraturviterene, reklamebransjen eller kanskje leserne? Jeg mener alle har sitt ståsted og sin subjektive vurdering.
Sist sett
