Mja. Dette går litt tregt... Jeg likte ganske godt "The Devil wears Prada", og filmen ble jo veldig underholdende, med Meryl Streep som den iskalde moteblad-redaktøren Miranda Priestley (iflg omtalen basert på Vogue-redaktør Anna Wintour).
Oppfølgeren bærer dessverre preg av å være presset fram, som et ork for forfatteren heller enn skrevet av overskudd. Historen hopper ti år fram i tid, og mesteparten av første halvdel (som er det jeg hittil har lest) benyttes til å konstruere disse ti årene i Andrea Sachs' liv i fortellende tilbakeblikk. Men det er klønete gjort og forbløffende tunglest. Et bedre trekk, som er mye brukt, ville kanskje vært å veksle mellom tidsperioder i forskjellige kapitler - slik at man får et kapittel som foregår f eks for fem år siden - heller enn denne endeløse "forklaringen". (Jo, for hun hadde ikke sett venninnen på noen år fordi bla bla bla...)
Nåtidshistorien består av jobb og kjærlighet, slik seg hør og bør i denne sjangeren. Det liker jeg forsåvidt, men jobbhistorien blir veldig overfladisk og lite spennende fortalt, selv om det liksom skal være store ting på gang. Kjærlighetshistorien henger ikke på greip i det hele tatt, til tross for at boka begynner friskt nok med bryllup med drømmemannen. Det føles merkelig og uekte, og jeg tar meg i å håpe at hun dumper denne kjedelig perfekte ektemannen bare for at noe skal skje...
Jaja, bare halvveis i boka, og jeg skal nok lese den ferdig. Det er mye slapp og dårlig chick-lit, men de beste bøkene er uimotståelige må-ha-mer-fortellinger som man ikke klarer la være å sluke. Denne er dessverre i den slappe enden, enn så lenge...
Viser 2 svar.
Jeg er enig med alt du sier. Dette var overraskende lite engasjerende. Treigt og rotete, som du sier.
Tok seg litt opp mot slutten, men ingen store overraskelser.
Egentlig virker det som om forfatteren har skrevet en annen bok, men så har hun klippet inn litt Djevel-i-Prada-stoff for salgets (eller forlagets) skyld.
Sist sett
