Det første som slo meg var åpningen på "The Waste Land" av T.S. Eliot. Det er jo et veldig langt dikt, men de første linjene er vakre:
April is the cruellest month, breeding
Lilacs out of the dead land, mixing
Memory and desire, stirring
Dull roots with spring rain.
"September" av Ted Hughes er også veldig fint, og åpningen av Percy Bysshe Shelleys "Ode to the West Wind" passer fint til en av høstmånedene. Hartvig Kirans gjendiktning er strålende:
Å Vestandvind, du pust av haustens ande,
som usedd jagar lauvet som driv daudt
lik trolldomsskremde ånder over landet,
i gult, og svart, og bleikt, og feberraudt,
ein pestfengd hop!
Jeg kommer ikke på noen gode norske eksempler akkurat nå, men jeg skal kikke litt i diktantologien min.
Viser 3 svar.
Så vakkert og gripende, Mari! Tusen takk. Midt i blinken.
diktantologien din - er det dikt du selv har samlet sammen? Hadde i utgangspunktet tenkt meg dikt på norsk eller i norsk oversettelse/gjendiktning, men skal kanskje ikke skal legge så stor vekt på det... Jeg gleder meg uansett til å høre mer fra deg og hva du finner frem til :)
Jeg undersøkte litt til, og det viser seg at Eliot-diktet også finnes i norsk gjendiktning:
April er den grusomste måned, lar
syriner blomstre av døde marker, blander
minner og attrå, vekker
med vårregn røtter i dvale.
(Paal Brekke)
Nei, det er nok ikke noe jeg har samlet sammen selv. Norske tekster: Lyrikk heter den, jeg bruker den i studiesammenheng.
En kjapp gjennomgang ga i alle fall noen flere resultater:
- Bjørnson: "Jeg vælger mig april"
- Vesaas: "Sol-eld i gardina" (juni)
- Vesaas: "Snø og granskog" (til en av vintermånedene, jeg ser for meg
desember) - Rolf Jacobsen: "Plutselig. I desember"
- Olav H. Hauge: "Kirsebærtreet" (kanskje til mars?)
- Olav H. Hauge: "Tid å hausta inn" (september)
- Hans Børli: "Junikveld"
- Erling Christie: "Januar"
- Kate Næss: "Augustaften"
Dette er bare de jeg likte best, det finnes mye mer å ta av.
Sist sett
