Bokelskere.no

Savnet

Det gjør så vondt,
så innmari vondt.
Langt der inne.

Det sies
at tid leger sår,
ikke vet jeg.

Det skal så innmari lite til,
før savnet kommer.
Det kommer så plutselig,
helt uten forvarsel.

Et barn som roper
«Mamma!»
En film – en datter
med et godt forhold til moren sin.

En sang,
eller en spesiell ting
jeg tror du ville likt.

Jeg viste det aldri,
hvor mye du betydde for meg.
Jeg skjønte det vel kanskje ikke selv engang,
før lenge etter det ble for sent.

Følelsen av å ikke kjenne min egen mor.
Aldri ha noen å gå til.
Noe nesten alle har,
og tar som en selvfølge.

Det føles ikke sånn for meg.

Nok en gang sitter jeg her,
med klumpen i halsen,
og tårene i øyekroken.

Hvorfor ble det sånn!?
Det er så urettferdig…

Jeg er konstant på leting,
etter noen som kan hjelpe meg,
å fylle det tomrommet
du skulle fylt som mamma.

En som viser omsorg.
En som bryr seg.
En jeg alltid vet er der.
En som er glad i meg,
fordi jeg er meg.

Selvfølgelig:
Savnet er ikke alltid like ille,
men det er der bestandig.

Umulig å glemme,
umulig å ikke tenke på.
Så ofte, ofte kommer tanken
på den mamma` n jeg ikke har…

Hverdagskommentarer
folk bare slenger ut at seg…
De kan bety så mye,
de kan gjøre så innmari vondt.

Langt, langt der inne…

MAMMA, jeg savner deg sånn!! <3

Kommenter gjerne! :)