Du berører et viktig og et meget vanskelig spørsmål. Jeg har selv stilt meg samme spørsmål, men har ennå ikke kommet til noen konklusjon. Et annet spørsmål er også hvor mye vi skal forandre eldre bøker slik at de passer inn i vårt moralsyn, vår etiske standard anno 2013. Har planlagt en diskusjon om dette senere.
Jeg leser forøverig en bok nå som muligens passer inn i den gruppa du beskriver, er knapt halvveis, kommer tilbake med en kommentar av denne senere, hvis jeg ikke avbryter lesingen.
Tilbake til ditt spørsmål. Hvem skal sette standarden? Hvor går grensen for ytringsfriheten? Vi ønsker alle en fri presse, fritt bokmarked og ønsker ikke et totalitært samfunn med sensur.
Det er vanskelig/ umulig å sette grense for ytringsfriheten. Jeg med mitt ståsted og mine grunnverdier kunne godt tenkt meg å forby både den ene og den andre, og jeg regner med at mange med andre ståsteder enn meg, ville føle seg kraftig tråkket på.
Vi må godta andres etiske standard og at bøker/ publikasjoner som går på tvers av det jeg står for, kan bli utgitt. Men det må være rett å diskutere disse bøkene, påpeke feil og mangler og hva de kan føre til.
Viser 1 svar.
Gi dem lov til å skrive det de vil. På denne måten kommer det frem slik at det kan diskuteres, og etterhvert ufarliggjøres. OK at Breivik og Fjordmann kommer ut med bøker. Har selv en del bøker som jeg synes er borti natta, men hvis du skal diskutere med folk, må du vite hva de mener, og det for du bare hvis du kan lese det de skriver. Har Mein Kampf i egen bokhylle, men ikke lest den enda.