Bokelskere.no

Bør samfunnet beskyttes mot skrifter som er støtende og/eller har forårsaket overgrep?
Noen små eksempler: Sions vise protokoller som ble og fortsatt blir brukt til å rettferdigjøre vold mot jøder. Bøker som romantiserer og dramatiserer selvmord: Forskning viser en tydelig smitteeffekt. Religiøse bøker som Bibelen og Koranen: Ondskapsfulle bøker som har forårsaket lidelse hos milioner. Breiviks manifest: Endeløs vrøvl som godt mulig kan inspirere andre.

Hvor fri bør egentlig ytringsfriheten være?

Det er jo noe som heter "ansvar for egen læring", kanskje "ansvar for egen lesning" er minst like viktig. I etterpåklokskapens navn kan en jo vurdere om Sions vise protokoller burde vært utgitt. Alt i alt er et spørsmål om sensur noe som bør behandles med silkehansker og sunn fornuft. :O)

Sions vise protokoller er vel en av de bøker som har forårsaket mest lidelse. En bok mange i midt østen fortsatt tror er sann. Og nynazister da, men de tror jo på hva som helst.
Jeg vil si at bøker som krever menneskeliv godt kan sensureres. Men da ville ikke geniale Sataniske vers kommet ut... Ok, jeg melder pass. Trådstarter stiller for vanskelige spørsmål.

Da kan man like godt forby all media-tilgang. Man søker etter det som interessere den enkelte. Har man vonde hensikter så finner man det man leter etter vs gode hensikter.

Det finnes selvfølgelig nyanser mellom det å totalforby noe og ha en viss kontroll på det.
Som du kanskje vet har forskning vist at enkelte mennesker lar seg påvirke av media, særlig en positiv spinn på selvmord har vist seg å ha fatale følger. Det betyr ikke at man skal totalforby programmer som handler om selvmord, tvert imot, men det er lov å kreve at innholdet holder et nøkternt nivå.

At vi søker etter det som interesserer kun den enkelte er en sannhet med modifikasjoner.
Hvis så hadde vært tilfelle ville propaganda og reklame være langt mindre effektivt enn det dessverre er:)

"men det er lov å kreve at innholdet holder et nøkternt nivå."

Men hva er et nøkternt nivå?
Hvem skal definere nivået?

Er det lov å skrive at selvmord som et "greit alternativ" for dødssyke 90-åringer, mens det ikke er lov å gjøre det samme for en dødssyk 50-åring? Eller er kriteriet "dødssyk" nok, mens alder ikke er et kriterium, noe som betyr at en "lett deprimert 90-åring" ikke må utsettes for slikt?
Eller skal vi legge inn religiøse føringer, hvor man på slutten av et "godkjent" program må minne om at selvmord er en av dødssyndene?

Det er to store problemer med å sensurere på denne måten.
1. Folk som vil finne, de finner uansett, og om du "gjemmer det bort" så blir det bare mer spennende å finne (og vanskeligere å argumentere mot, siden de som vil argumentere mot neppe bruker like mye tid på å finne det...)
2. Definisjonen på "sensurverdig materiale" vil avvike fra person til person.

Sånn "off the top of my head", temaer man kan hevde burde vært sensurert:
- sex
- prevensjon
- selmord
- religion
- visse religioner som TAR FEIL
- ulovligheter
- slanking
- porno
- kjendiser (OK, denne støtter jeg faktisk!)
- sider/bøker som vil fjerne denne typen sensur
- sider/bøker som vil fjerne sider/bøker som vil fjerne denne typen sensur, siden dette vil skape fokus på de som vil fjerne sensuren....

Det er faktisk samfunnet som legger grunnlaget for hva som er lovlig eller blir lovlig. Den enkelte over en viss alder har ansvar overfor seg selv og sin gjøren. Faller den utenfor loven blir man straffet. Det vil alltid være gråsoner. Man vet at selvmoderere som opererer i media har en smitteeffekt på likesinnede - så her må alarmapparatet trå i kraft av sin stilling og sette ut mottiltak.

Ja, jeg ser at det kan ha vært feil å fortsette å bruke "selvmord" som eksempel her.

Men jeg mener fremdeles at det er bedre at det er LOV å skrive om det, sånn at vi KAN ha et alarmapparat som fanger det opp, enn å "sensurere" det, sånn at det blir et undergrunnsfenomen.
Det er ALLTID lettere å sloss mot noe man kan se.

Det er fullt mulig å ha oversikt over hva som er på nettet. Det må da gjøres av sakskyndige som vet hva de skal søke/lete etter. Evt. legge ut åte. Man kan kanskje skjerme seg overfor visse ting på nettet, men da må de inneholde visse ord som gjør at man kan sperre tilgangen.

Vel, siden utgangspunktet her var "kontroversielle bøker og tekster"...

Men for å ta det i rekkefølge:
- ha oversikt over hva som er på nettet... DET toget har gått for lenge siden. Det er så mange leverandører av nettilgang, serverplass og annet man trenger for å være på nett, at det å ha oversikt over hva som er der ute er umulig.
- "sakkyndige" er et veldig vidt begrep. Hvem skal de være, og hva skal de stoppe? Med KrF på vei inn i regjering er det veldig fristende å si at vi må fjerne alt om abort, siden det er en uting... At folk kan en sak er ikke det samme som at de bør være de som skal bestemme hva som skal være tillatt eller ikke.
- å legge ut åte kan fungere, men her snakker du igjen om ting som er "forbudt", ikke ting som er "kontroversielt". Og vi er fremdeles ikke gjennom "HVEM skal bestemme at noe er så kontroversielt at vi ikke får lese det"
- hvis du som person ønsker å skjerme deg og dine fra visse ting på nett, så er DET i utgangspunktet lettere ved å legge sperrer på dine maskiner enn ved å legge sperrene på nett. På den annen side, det ER et faktum at de fleste ungdommer idag er bedre på nett, programmer og tilgang enn det foreldrene er, så jeg tror ikke det fungerer om man virkelig VIL omgå private sperrer på maskinene. MEN, som foreldre så har man i alle fall RETT til å begrense hva ungene utsettes for, så får man ta en diskusjon en 10-15 år frem i tid om ungene er enig i at det var bra å bli "spart" fra slikt hjemme.

Om man ser historisk på det, så er det vel INGEN av de skriftene som var "forbudt" tidligere som er forbudt nå. Og det er kanskje ikke så rart?

Tenker du da på det som er åpent for alle. Dvs lett tilgjengelig.

Ytringsfriheten dreier seg ikke om å beskytte trivelige, hyggelige og ikke-kontroversielle ytringer. En pike som skriver et kjærlighetsdikt til sin kjære, behøver ingen ytringsfrihet for å gjøre dette. Like lite som kokebokforfattere trenger ytringsfriheten for å spre sine tanker om ribbe og surkål.

Ytringsfriheten handler om å beskytte dem som skriver ting som av hederlige eller mindre hederlige årsaker ønskes holdt skjult. Det kan være kritikk av myndighetene, avsløring av korrupsjon eller åpenbaringen om at staten er en slags mafiabande som gjør ålreite ting på si for at vi skal holde ut med den.

Store deler av disse to dialogene hos Glohug dreier seg om nettopp ytringsfrihet.

Det blir for enkelt med forbud.
Hvem skal bestemme hva som er lov og hva som er forbudt?
Hvem skal vokte vokterne?

I tillegg vil det å forby bøker gjøre dem STØRRE enn de ville blitt om man godtok dem og tilbakeviste det som står i dem på en saklig måte.
(Se bare på enkelte av bøkene (og filmene) som har vært forbudt i Norge. Idag er de "klassikere", men etter min mening er de mer "klassiske" fordi de har vært forbudt enn fordi de er GODE.)

Og hvis man først begynner å forby bøker og tekster, hva er det neste man skal forby?
Klesdrakter?
Hårfarger?
Tanker?

Det er mye lettere å sloss mot det man ser.

Du berører et viktig og et meget vanskelig spørsmål. Jeg har selv stilt meg samme spørsmål, men har ennå ikke kommet til noen konklusjon. Et annet spørsmål er også hvor mye vi skal forandre eldre bøker slik at de passer inn i vårt moralsyn, vår etiske standard anno 2013. Har planlagt en diskusjon om dette senere.
Jeg leser forøverig en bok nå som muligens passer inn i den gruppa du beskriver, er knapt halvveis, kommer tilbake med en kommentar av denne senere, hvis jeg ikke avbryter lesingen.
Tilbake til ditt spørsmål. Hvem skal sette standarden? Hvor går grensen for ytringsfriheten? Vi ønsker alle en fri presse, fritt bokmarked og ønsker ikke et totalitært samfunn med sensur.
Det er vanskelig/ umulig å sette grense for ytringsfriheten. Jeg med mitt ståsted og mine grunnverdier kunne godt tenkt meg å forby både den ene og den andre, og jeg regner med at mange med andre ståsteder enn meg, ville føle seg kraftig tråkket på.
Vi må godta andres etiske standard og at bøker/ publikasjoner som går på tvers av det jeg står for, kan bli utgitt. Men det må være rett å diskutere disse bøkene, påpeke feil og mangler og hva de kan føre til.

Gi dem lov til å skrive det de vil. På denne måten kommer det frem slik at det kan diskuteres, og etterhvert ufarliggjøres. OK at Breivik og Fjordmann kommer ut med bøker. Har selv en del bøker som jeg synes er borti natta, men hvis du skal diskutere med folk, må du vite hva de mener, og det for du bare hvis du kan lese det de skriver. Har Mein Kampf i egen bokhylle, men ikke lest den enda.