Bokelskere.no

Man kan jo håpe at naboen er en bokelsker, som med tid og stunder snubler over denne tråden og tar hintet. Men bortsett fra intermezzoet med soft jazz er det lite som tyder på at hun faktisk makter å lese midt oppi lydinfernoet.

Vi hadde en gang for hundre år siden en nabo som tilbrakte en del av nattetimene med å skrive sine memoarer. Han var i trettiårsalderen, bodde i leiligheten over oss i et gammelt, lydt hus, og brukte skrivemaskin (uplugget, naturligvis, siden dette var i oldtiden) som vi antok var plassert på golvet (som var vårt tak!), siden hver enkelt ettertrykkelige tasting traff oss rett i hodet. Touch-metoden hadde han neppe hørt om. Men allting har en ende - etter et år tok han med seg manuset sitt og forduftet. Om memoarene noen gang ble fullført og utgitt, vites ikke.

Hvorfor i all verden skriver jeg dette tøvet? Kanskje som en trøst: Ingenting varer evig.

Vel...
For mange år siden leide min mor ut et hus i Oslo.
Stort hus. Forretningslokale og leilighet i første etasje, to leiligheter i andre etasje og 3 hybler i tredje.
To av hybelboerne og en av leilighetesleierne klaget over merkelige lyder om natten. Det var en slags... summing, men det brummet, og det hylte og det... var helt umulig å finne ut hva det var for noe.
Det må ha vært litt merkelige hybelboere (omtrent som meg som ennå ikke har hilst skikkelig på naboen), for det tok noen måneder før min mor nevnte dette for den TREDJE hybelleieren. Som litt slukøret måtte tilstå at det nok var hun som laget de rare lydene.
Hun hadde en ergometersykkel (av den gamle typen med remmer i alle retninger), og når hun ikke fikk sove om natten, så tråkket hun seg noen runder...
Og med gammelt trehus, så bar den lyden langt.

:)