Noen premisser innledningsvis. Dette er forfattere som gir meg mye, hvor lesehastigheten nesten alltid er omvendt proporsjonal med antall leste sider, i et forsøk på å strekke disse flotte tekstene i det lengste. Altså, de er veldige for meg, og hvorvidt de også ruver i ett mer allment perspektiv, bryr jeg meg ikke om her. Så, mine fire store og betydningsfulle.
Dette er selvfølgelig ingen enkel affære. Imidlertid var de tre første en smal sak: Bjørg Vik, Ola Bauer og Anne Oterholm. Øverst troner Bjørg Vik for hennes utrettelige utforsking av samlivets rammer, muligheter og begrensninger, hvor nærhet og godhet ofte settes opp mot livets uavvergeligheter, som slitasje, vane, kjedsomhet og nye forelskelser. At hun gjør dette mesterlig, er unødvendig å si. Generelt er de tre øverste plassert på grunn av sin nærhet, sine troverdige og merkelige personer og skikkelser, og fordi jeg ofte kjenner hvor lett det er å relatere til disse, ofte litt skakke, menneskene.
Fjerdeplassen derimot, var skikkelig vrien. Kort fortalt var det nærmest dødt løp mellom Køltzow, Ambjørnsen, Kjærstad, Christensen, Renberg og Hovland (som alle er forfattere jeg setter meget høyt, og som på et annet gitt tidspunkt like gjerne kunne vært inne på lista), men tilslutt ble det Mattis Faldbakken som karret til seg fjerdeplassen, som for meg gjør nyskapende og dristige ting i sin litteratur.
Sist sett
