Bokelskere.no

Du store min for en fantastisk roman. Mange har Seierherrene som favoritt i Jacobsens forfatterskap. Handling og miljø i De usynlige tangerer deler av Seierherrene men er bare enda bedre skrevet etter min mening.

En liten familie med enebarnet Ingrid i handlingens midte, klorer seg fast på den karrige øya Barrøy på Helgelandskysten. Her er det mye vær, små kår og hardt slit, men også mye varme og kjærlighet. Vi følger familien gjennom små og store hendelser, oppturer og nedturer. Både mennesker, tilværelse og naturkrefter er skildret i et så glitrende godt språk at leseren nesten befinner seg midt i begivenhetene mens det står på. Det er likevel lavmælt - både glede og sorg beskrives usentimentalt men akk så treffende. En hendelse med beskjeden plass i boken kommer til å sitte lenge i meg. En rømt straffange ankommer Barrøy. Han blir der ikke lenge men stjeler likevel med seg noe øyboerne ikke visste at de hadde. Det er så flott, og det er så til ettertanke.

Jeg er imponert og kan ikke gi annet enn terningkast 6 til en bok jeg skulle ønske ikke tok slutt.

Er så enig med deg, dette er en flott bok. Og garantert en jeg kommer til å lese på nytt om en stund. Boka er en lavmælt og virknigsfull hyllest til formødre og forfedre fra ganske nær fortid.

Omslaget på boka er også verdt en honnør synes jeg. Laget av Stian Hole, det er vel han som har laget barnebøkene om Garman om jeg ikke tar helt feil?

Og teksten på baksida - det er nesten som et dikt, bare det:
"Ingrid voksen opp på en øy.
Havet er hennes eventyr.
Fisken, stormen, fattigdommen.
Hun eier årstidene, fuglene og horisonten.
Ingrid må lære alt det ingen lenger kan.
En dag må hun lære enda mer."