Bokelskere.no

Nå har jeg kommet godt i gang med boka, er i kapittel ni nå. Jeg liker det jeg har lest så langt, det er mye varm humor, noe jeg synes minner meg om Dickens. Det er dog en ting jeg finner litt underlig, og det er hvor fraværende hovedpersonen er. Jeg synes jeg har blitt mer kjent med Pilon og Pablo enn med Danny. Det er forresten første gang jeg opplever at hovedpersonene i en bok er så gjennomført usympatiske uten at det går utover sjarmen som ligger tykt på hver eneste side.

Jeg synes jo ikke hovedpersonene er så usympatiske, jeg da. Døgenikter og slabbedasker - jovisst, jovisst. Men Steinbeck klarer jo nettopp til å få oss til å fatte sympati for dem, selv om han ikke legger skjul på at de - mmm... - kommer til kort i visse moralske henseende. Og det er mulig at vi her (vel, jeg, i alle fall) driver litt ordkløveri; det du kaller "sjarm som ligger tykt" er vel det som får meg til å fatte sympati for disse gutta. Til tross for - og kanskje til og med på grunn av - deres tilkortkommenheter. Det er liksom noe avvæpnende ved en så gjennomført mangel på "ordning og reda", synes du ikke?

Men hvorvidt Danny egentlig er en hovedperson - tja? Det er kanskje egentlig ikke så opplagt at han er mer hovedperson enn de andre?

Danny kommer sterkt tilbake!

Det oppdaget jeg også, at Danny i høyeste grad er med. Jeg savnet mer av han tidligere siden all omtale jeg leste på forhånd begynner med noe om Danny. Nå er jeg ferdig med boken og bruker tiden til å fordøye verket samtidig som jeg leser refleksjoner fra andre om blant annet oversettingen.