Bokelskere.no

At boka kanskje ville fått et annet språk i oversettelsen i dag er et godt poeng. Tittelen ville kanskje blitt annerledes også, og det kan være flere forklaringer på dette. 1950 var tida for Marshallhjelp, Donald Duck og Det Beste. Den kalde krigen. Norge under voldsom kulturell påvirkning fra USA. Steinbeck var rød. En forklaring er at Steinbeck skulle ufarliggjøres og lanseres som en slags ukebladskribent. At Cannary Row blei oversatt til "Late menn og muntre kvinner" er brukt som eksempel. At "In dubious battle" ikke blei oversatt før i 2003 er et annet. FBI innrømmet å ha mappe på Steinbeck fra 1946. Sjøl mente han å ha blitt etterforska fra trettiårene.
Men...
Jeg oppfatta også begynnelsen som "eventyraktig og barnlig", kanskje nesten litt nedlatende? Disse enkle, dumme, late paisanos... (Jeg hører ekko fra den norske valgkampens grumsete facebooksøppel om "utlendinger" - de andre..)
Men så...
Prøver han kanskje bevist å lure meg? Ved hjelp av språket? Kanskje ved å spille på fordommen som helt sikkert fantes mot innbyggerne i Torilla Flat?
For deretter å konfrontere oss med fordommene våre lenger ut i boka?

Hm, jeg har nok en annen oppfatning enn deg når det gjelder Steinbecks fremstilling av Danny og gjengen. Som jeg skrev i det første innlegget mitt, opplever jeg at han skriver om Danny og gjengen med stor varme, vittighet og innlevelse.

Men jeg har fortsatt en del kapitler igjen, så vi får se etter hvert.

Jeg tror ikke Steinbeck var nedlatende mot småfolk, men at mye av hans misjon var å skildre de små i samfunnet. Det skal bli spennende å se om han bevisst leker litt med leserne, eller om noe har med oversettelser å gjøre. Jeg nevnte at han skilder fattig-Amerika og sliter-Amerika, og selv er jeg fasinert av detaljer som at en nabo hadde måke i frikassén - frister det? Nei, vi snakker om knapphetskulturer der alt er blitt brukt, og det er ikke så langt bak oss heller.