Bokelskere.no

Første gang jeg var innom Dagdrivergjengen var på slutten av sekstitallet, og opplevelsen var gresselig kjedelig. Jeg veit hvorfor.
Fru Høyland kom inn døra til klasserommet sammen med to elever som bar en slags trehyller med en stang øverst de kunne holdes i. De var fulle av bøker og het klassesett.
Konrad måtte begynne å lese på side 37 der vi slapp sist. Etter tre sider måtte Bente ta over. Trikset var å finne ut om fru Høyland valgte etter alfabetet, sitterekke eller hvem hun likte eller mislikte. Deretter regne ut hvor lang tid man hadde til å sove eller drømme seg vekk før man risikerte søkelys. Det som sitter igjen av innholdet er noen fyllikker som ligger å prater i ei skråning.
Jeg blei en bokelsker. Sansynligvis på tross av klassesettene på gymnaset. Det har tatt lang tid å komme over antipatien mot bøker som blei drept på denne måten. Dagdrivergjengen har stått ulest, selv om Steinbeck blei en av min største favoritter allerede på åttitallet, eller begynnelsen på nitti.
Den type felleslesing vi skal til med her derimot - den er spennende.