Mina vokser opp hos besteforeldrene i Solør; mens moren bor i Oslo. Faren er en kenyaner som hun aldri har sett, og som moren aldri snakker om. Som voksen drar Mina ut for å finne ham, nærmest på lykke og fromme.
Vi blir grundig introdusert for livet på landsbygda, først i Norge, siden i Kenya. Kontrastene er så voldsomme at de for meg ble vanskelige å forholde seg til. (For hovedpersonen også). Samtidig er det dette som er bokas styrke, men miljø- og menneskeskildringene blir for utbrodert, både de fra Norge og de fra Kenya. Når detaljene tar overhånd, kan det ødelegge en god fortelling.
Mina finner faktisk faren forbausende raskt, så ved endt lesing var jeg nokså overveldet: Dette var da ubegripelig usannsynlig! (Men det hender jo at tilfeldigheter fører fram til målet også i det virkelige liv ... )
