Jeg har lest mange av Karin Fossum's bøker og har alltid ventet i spenning på hennes neste bok. Jeg har elsket hennes litterære kvaliteter, hennes ekte personskildringer, psykologiske innsikt og intense råskap i fortellingene - m.a.o spennende psykologiske skildringer av ypperste merke. Hun har glitret med sitt enkle og presise språk uten unødvendig ordbruk.
"Carmen Zita og døden" både liker og misliker jeg. Jeg liker på en måte plottet selv om jeg tidlig i boken forsto hvor det ville ende. Ganske guffent med dette lille barnet som blir funnet av sin mor "druknet" i vannet rett nedenfor huset deres. Ganske interessant å bli "kjent" med de unge foreldrene som reagerer svært forskjellig på det grusomme som har hendt med barnet deres.
Men her synes jeg Fossum overdriver. Den unge moren blir framstilt på en måte som, flere ganger i boken, blir mer komisk enn tragisk. Jeg misliker hennes beskrivelse av moren, det blir ikke troverdig. Boken er ikke tykk, ganske rask å lese, og jeg måtte ta meg i flere ganger at jeg allikevel skumleste noen sider. Jeg oppfattet enkelte partier som litt kjedelig. Dette var ihvertfall ingen "pageturner". Jeg synes også det ble litt vel mye om Sejers egne lidelser.
Slik jeg vurderer denne boken er den ikke av god, gammel "Fossumkvalitet"
Kanskje leseverdig - men ingen høydare. Fossum's dårligste?
Viser 6 svar.
Dette er en bok som kommer til å bli med meg en stund framover, trur jeg.
Dessverre tror jeg at jenter som Carmen finnes i dagens samfunn.. at pappa Zita har litt skyld tror jeg også på. Han burde, sammen med moren oppdratt henne anderledes. Men de må jo også ha vært i en sorg.
Jeg tenker med gru på hvordan mor hun vil bli..
Jeg er delvis enig med deg - det ble litt mer melodrama enn jeg er vant til fra tidligere bøker av Fossum. Men at det finnes jenter som Carmen - som dessverre også blir mødre - er jeg ikke i tvil om. Konrad Sejers private problemer synes jeg faktisk passer godt inn i alle bøkene, også i denne. Fossum greier å framstille etterforskeren og mennesket Sejer som en "hel" person, som bekymrer seg for både seg sjøl og de menneskene han kommer i kontakt med i yrkesutøvelsen.
Men den "heldige" slutten på historien var lite troverdig.
Ganske enig med deg om denne siste boka til Karin Fossum, Brit.
Jeg har også alltid sett veldig fram til neste bok fra henne, og har som du, høye forventninger til alt som kommer fra hennes hånd.
Historien og temaet er interessant nok, og det er en aktuell problemstilling, med hensyn til abort på hvilket grunnlag, og hvor langt vi skal gå når det gjelder å velge hva slags barn vi vil ha. Og Carmen selv er vel et bilde på mange av de bortskjemte, selvopptatte ungene som dessverre har vokst opp i den senere tid, de som alltid har fått alt altfor lett opp i hendene, uten å gjøre noen særlige anstrengelser for å få alt de vil ha...
Men jeg tror jeg leste omtrent hundre sider, dvs nesten halvparten av boka, uten å føle at hun hadde skrevet en godt nok gjennomarbeidet bok...
Dette er jo bare en fryktelig tragisk historie, og kommer nok til å sitte i minnet mitt en stund.
Men fryktelig fort lest ut på bare en dag, og jeg lurer også litt på om dette er Fossums dårligste hittil.
Hun skriver jo ganske mange krim-bøker så man kan vel ikke vente at alle er like bra. Hentet denne i lyd på biblioteket i går jeg, har lastet den inn, men vet ikke om den blir lyttet med det første...har vel et par andre av henne som jeg heller ikke har lyttet..Varsleren var den siste jeg leste av henne. Ganske bra den - men temmelig "ekkel" egentlig.
Hei! Ser at jeg har hatt en annen leseopplevelse enn deg. Likte veldig godt at jeg ble overrasket i handlingen, og jeg syntes hun beskriver følelsene til Carmen på en dønn ærlig måte. Kanskje det er sånn vi tenker langt inne, men aldri i verden ville innrømme? Ikke vet jeg. Jeg likte i alle fall boken veldig godt :)
Ja, det er interessant hvordan flere her inne opplever bøker forskjellig, men nettopp det gjør jo denne nettsiden ekstra spennende. Mine forventninger til boken var høye fordi jeg i årevis har elsket Fossum's bøker og alltid endt opp med høye terningkast. Jeg fikk en følelse, da jeg leste boken, av at denne ikke var gjennomarbeidet godt nok (litt hastverksarbeid). Men jeg slakter den ikke, boken er absolutt både interessant og leseverdig - men den "tok" meg ikke slik andre av hennes bøker har gjort.
Sist sett
