Det er det som er så fint med de sidene her, du kan forsvinne i ett døgn og fortsatt ha en diskusjon. Det er nok ikke mange som henger foran dataen hele dagen. Du får tenke på det å slappe av som en jobb, du jobber med å bli frisk. Det høres kanskje merkelig ut, men det hjalp faktisk meg i begynnelsen. Nå slet jeg mer med dårlig samvittighet i tillegg til lysten på å jobbe enn rastløshet, men alt dette henger jo sammen.
Orderud-saken husker jeg godt, men den kjenner jeg bare gjennom mediene. Saken jeg nevnte var da Marita Ona ble påkjørt og drept i Rælingen for 10 år siden i oktober. Hendelsen ble slått stort opp, men de har fortsatt ikke funnet personen som gjorde det.
Å tro på alt det overnaturlige blir naivt og jeg tror faktisk mesteparten er svindel eller har en naturlig forklaring, men så har man de sakene som det er vanskelig å se noen logisk forklaring på. Har nok lest min del av bøker om og av klarsynte jeg og. Hvor mye av det jeg tror på er jeg ikke sikker på, men som deg synes jeg det er fascinerende.
Får se om jeg får somlet meg til å lese Pi, du har hvertfall gjort meg oppmerksom på den :-)
Viser 4 svar.
Historien om Pi er veldig bra. Likte den godt da jeg leste den tidligere i år. :)
Jepp, selv om man ikke svarer med en gang så er trådene her, så det er kjekt med denne nettsiden:) En diskusjon forsvinner aldri helt!:)
Grunnen til at jeg ikke klarer å slappe av hjemme mens jeg er sykmeldt er at jeg tenker konstant at jeg burde være på jobb heller og gjøre meg til nytte. Bidra med deg jeg kan osv... Det er det som irriterer meg. Jeg klarer ikke å slappe av ordentlig. Jeg tenker bare på hva jeg burde ha gjort. Har ikke tid til å være syk:) Jeg er vel bare snedig hihi.
Saken om Marita Ona har jeg ikke hørt om. Det er muligens jeg har det uten at jeg husker på det. Men uansett er det forferdelig at de ikke finner den/de skyldige i slike saker. Skjønner ikke at det går an å slippe unna, men det er visst mulig.
Ja, syns eller ikke. Det er uansett spennende å lese om og se på programmene om de temaene. Leser også alt om spøkelser, demoner, uforklarlige hendelser osv .... og selv om mye er humbug og noe har en snev av sannhet så klarer jeg ikke å la være å bli anne enn fascinert. Det er vel det samme som at jeg er begeistret over skrekkfilmer også. Jeg blir ikke skremt for jeg er bare for nysgjerrig angående temaene som blir tatt opp i de filmene:) Vel, vel, noen sære interesser må man jo ha:)
Tror nok de fleste tenker på den måten du gjør, jeg tror heller det er unntaket som synes det er helt greit å gå hjemme, uansett hvor dårlig man er. Det er ikke lett å være syk.
Det er 10 år siden det skjedde så det er ikke rart om du ikke husker det i tilfellet.
Vi har nok mange av de samme fascinasjonene, synes også alt dette er spennende, myter og legender synes jeg også er interessant. Det viser seg at jeg har blitt skvetten på mine "gamle" dager, for skrekkfilm klarer jeg faktisk ikke lengre. Skrekk i bøker liker jeg fremdeles, da slipper jeg den skvettinga :-)
Jeg liker skrekk både på film og som bokformat. Har vel lest en del horrorbøker i løpet av livet. Og jeg har også en annen fascinasjon. Nemlig Urban Legends eller vandrehistorier som vi kaller det her til lands. Vanvittig spennende:)
Sist sett
