Dette er en av de vakreste bøker jeg har lest. Jeg synes skildringene er slik at jeg kan høre, lukte og føle det som er på Barrøy, og til tross for til dels lange setninger, så er boka lett å lese. Jeg synes den minner meg om Markens grøde av Knut Hamsun, bare at her har vi med havets folk å gjøre.
Viser 12 svar.
Til tross for all den gode omtalen hadde jeg av en eller annen grunn fått for meg at dette måtte være en trist og traurig bok. Men så er den jo bare så utrolig vakker, - en av de vakreste bøkene jeg har lest, og ved siden av til "Markens grøde", går tankene mine til Gabriel Scotts "Kilden", - jeg er helt bergtatt! For noen setninger, for en kunnskap og for en kjærlighet til landskap og mennesker!
Ja, denne er vakker - jeg fikk assosiasjoner til Nordlands trompet. For meg ble det Roy Jacobsens beste dette. (Mer om den i Reading Randi )
De usynlige var en perle av en roman som gjorde stort inntrykke på meg.
Jeg har tidligere kun lest Frost av forfatteren, en bok som jeg også ble veldig begeistret for.
I denne romanen befinner vi oss på en liten øy på Helgelanskysten og følger den eneste familien som bor der. Vi følger dem gjennom et par tiår i begynnelsen av 1900 tallet og får et grunding innblikk i hvor tøft og vanskelig det var for en fiskerfamilie å overleve.
Jacobsen skriver med stor troverdighet når han beskriver det harde livet, fiske og naturen i dette kystlandskapet. Et stort pluss at han bruker ord og utrykk på dialekt, samt alle hans beskrivelser av redskaper.
Jeg har mine røtter i fiskefamilie fra kysten og kjente igjen alle fiske og fangstuttrykk.
Det er ikke mye dialog i boken. Personene sier ikke så mye, de spør med noen få ord og svarer med et, men allikevel står de frem med personligheter som gjør at man blir kjent med dem. Dette er flotte personer med mye omsorg og kjærlighet for hverandre.
Jeg elsket språket i denne boken. Det er poetisk og direkte, og med sine beskrivelser av mennesker og natur var jeg ikke kommet langt i boken før jeg tenkt på Markens Grøde og Isak Sellanrå. Markens Grøde leste jeg for første gang kun for noen måneder siden og den historien sitter dypt i meg ennå.
Der Isak feller trær og bryter stein så bøter og renser Hans Barrøy garn og fisker.
Synd å være ferdig med boken og måtte reise fra øya Barrøy på Helgelandskysten og de flotte menneskene som lever der. Skulle gjerne ha fulgt dem videre en stund til.
Jeg må rett og slett lese mer av Roy Jacobsen.
Jeg slutter meg fullt ut til alle lovordene som er sagt om denne boken. En gripende vakker fortelling i et poetisk og handlingsmettet språk. Jeg kom i skade for å lese den for fort, handlingen grep meg så sterkt; denne vil jeg lese på nytt.
Det eneste jeg har å utsette på De usynlige, er tittelen. Jeg tenker at Jacobsen med den vil uttrykke storsamfunnets syn på den fattige og hardt arbeidende kystbefolkningen. De som skaper verdier uten å få så mye igjen for det. Likevel er det noe som skurrer for meg, uten at jeg helt kan sette fingeren på det. Kystmenneskene er ikke verdsatt som de skal, men usynlige.... heller ukuelige. Jeg synes dessuten tittelen mangler den poetiske klangen og rytmen som skinner gjennom bokens tekst.
Eg får kanskje ikkje eit fullgodt inntrykk av boka sidan eg måtte lese den i rekordfart ( har den på heimlån i kort tid) . Eg synest Jacobsen får fram strevet og slitet i eit lite, avsides øysamfunn på ein god måte, men vart nesten frustrert av korleis han skildra dei mest dramatiske hendingane for den vesle familien. Fokuset var mest på det praktiske, kva dei måtte gjere, medan det mentale må ein nesten berre tenkje seg til.
Men - kanskje det er meininga?
Personleg er Vidunderbarn den av bøkene hans som har gripe meg mest - faktisk så sterkt at eg kjøpte den etter å ha levert tilbake ei lånt bok. Tvilar på at eg kjem til å kjøpe denne, men, kanskje eg må lese den ein gong til for å gi den litt betre tid?
Helt enig med deg. Jeg er jo ikke overrasket over det gode språket for det er jo en av Roy Jacobsens sterkeste sider, men jeg er overrasket over at jeg, en byjente, blir så oppslukt av det tilsynelatende enkle livet til disse menneskene langt ut i havgapet. Dette var en skikkelig pageturner! Anbefales!
Jeg holder på med boken, er vel halvveis, og er helt fascinert av godt språk og spennende innhold til tross for at alt skjer på en liten øy! Imponerende!
Enig i at Roy Jacobsen nok en gang har vist sitt skrivetalent på en mesterlig måte. Han er en av mine største, nålevende norske favorittforfattere. Han er suveren til å få fram naturen, de nådeløse naturkreftene, og kampen for tilværelsen i øyriket. Jeg levde fullt og helt med personene i øylivet der ute i havgapet mens jeg leste.
Må bare korrigere deg litt: Øya hovedpersonene bor på heter Barrøy, ikke Burrøy.
;)
Selvsagt heter øya Barrøy, og jeg kan ikke skylde på stavekontroll engang:-)
Takk for tipset! Trenger litt kvalitet etter en sommer med mye lett krim.. Denne blir neste på lista : )
Ser poenget med Markens Grøde. Eg fekk også litt Juvikfolke-fornemmelsar undervegs. Men boka traff nok ikkje meg like godt som den traff deg.
Så godt å høre! Det er virkelig fristende å lese boken. Jeg får ikke lest så mye samtidslitteratur (per nå), men denne skal jeg prioritere.
Sist sett
