Fascinerende å lese denn boka nå midt i Knausgård-debatten.Dette er virkelig en annerledes selvutlevering, Coetzee imponerer igjen med et helt nytt fortellergrep. Jeg likte "Et dårlig år", her bruker han igjen forskjellige stemmer til å kaste lys over sitt tema. At temaet er ham selv denne gangen (også! selvfølgelig!) gjør det jo ikke mindre interessant, det viser vel oppstyret om Knausgård. Forresten synes jeg at han med denne boka også får sagt utrolig mye om hvor spennende det er å prøve å lese fortelleren selv inn i fiksjonsforfatterskapet. Dobbeltbunn over dobbeltbunn; akkurat nå etter å ha fullført denne tenker jeg på Knausgård som fullstendig endimensjonal.(Men gleder meg likevel storlig til bind 4av Min Kamp, det skal innrømmes).
Viser 1 svar.
Jeg har akkurat lest ferdig de tre bøkene i triologien, kort og intenst på 5-6 dager. Har tenkt mye på Knausgård underveis. Stilen er så forskjellig; men liker begge "seriene" godt. Jeg synes det var et spennende grep Coetzee gjorde i siste boka - det tok meg nemlig litt tid å vende meg til "han... " i "Barndom" og "Ungdom". Jeg har kun lest disse tre og Disgraze av Coetzee, så gleder meg veldig til å kaste meg over resten av forfatterskapet. Mistenker at det blir nå til helga :-)
Sist sett
