Bokelskere.no

Selv har jeg vanskelig for å avbryte bøker, og mener at jeg bør lese hele før jeg kan dømme den. Den kan jo vise seg å være fin bare jeg får lest alt... Så en bok jeg har startet på skal jeg fullføre.
Likevel så tenker jeg at det er jo så mange bra bøker der ute og bøker jeg har lyst til å lese, så da er det jo dumt å lese bøker jeg ikke liker. Det dreper jo bare leselysten.

Så... hva skal til for at du avbryter en bok du holder på med og hva tenker du rundt dette?

Jeg blir superlett distrahert, så jeg har lett for å avbryte bøker om de ikke klarer å fange min fulle og hele oppmerksomhet (noe de sjeldent klarer, da det er en vanskelig oppgave!)... Men omtrent alltid når jeg avbryter en bok tenker jeg å komme tilbake til den senere, jeg bare har ikke tid eller ork til den akkurat da. Kanskje er den tung eller treig, kanskje er den så fin at jeg vil spare den til jeg kan ordentlig nyte den/sette pris på den. Men å avbryte bøker uten å planlegge å lese dem på et senere tidspunkt sliter jeg med, det føles feil og irriterer meg og derfor prøver jeg alltid å unngå det. Alltid får jeg noe ut av en bok, selv en kjempekjedelig en som jeg ikke likte i det hele tatt gir meg noe. Så dermed vil jeg alltid fullføre, uansett, bare at det ikke nødvendigvis skjer på første forsøk!

Jeg opplever at bøker jeg avbryter føles som noe uløst - noe som venter på å bli fullført. Det er ikke mange, men noen har det blitt gjennom årene. Et par av disse hevder jeg fortsatt jeg har lesepause fra. For ofte vil også slike "slitere" gi noe, kanskje ikke så overvettes mye, og kanskje jeg kan lese noe jeg liker bedre i steden, men .... jeg liker ikke å gi opp, så derfor bli bøker som oftest lest ferdig.

Hvilke bøker jeg har lesepause fra? Jo - andre del av "Dr Zhivago", og "Tårnet".... så dersom noen kan gi meg en dytt vil det være fint.

For noen år siden svarte jeg på samme spørsmål, og da var svaret mitt at jeg sjelden avbrøt en bok. En av grunnene var den samme som du gir: at jeg ikke kunne dømme uten å ha lest boka. Den andre grunnen var at ofte er det ikke boka det er noe "galt" med, heller at jeg ikke er i rette stemning der og da.

Men det siste året har jeg avbrutt flere bøker. Om det er jeg som er blitt mer selektiv, eller om det er bøkene som er blitt dårligere, - ja det vet jeg ikke. Så om boka ikke fenger meg i det hele tatt, ja da avbryter jeg. Noen bøker legger jeg fremdeles "på vent" for å hente dem fram igjen senere. At en bok ikke fenger har sjelden noe med handling å gjøre, mer med måten boka er skrevet på.

F.eks. har jeg nettopp avsluttet Wassmo si nye bok: "Disse øyeblikk". Wassmo sine bøker "sluker" jeg, uansett handling. Hun skriver så vakkert, jeg er sikker på hun kunne skrevet en fengende roman om en vanlig handleliste :-)

På den andre siden har jeg prøvd meg på en av Leif G.P.Perssons krimbøker, der jeg etter snaut 100 sider ikke orket mer. Den var så full av detaljerer om ting jeg ikke klarte å se hadde noen betydning for verken bokas "budskap" eller handling og jeg orket ikke å bruke tid på å lese den ferdig. I tillegg var det så liten skrift at jeg knapt klarte å tyde bokstavene...

Det er ikke alltid godt å forklare hvorfor en bok fenger og en annen ikke. Men noen forfattere får et eget "grep" på meg uansett hva de skriver om, mens andre må slite mer. Bøker med mye skrivefeil og dårlig språk har jeg problemer med å fullføre, da blir jeg "irritert" og mister fort interessen. Men også i dag leser jeg de fleste bøkene jeg velger ut, men jeg er blitt mindre streng på hvilke bøker jeg følger fra begynnelse til slutt.

Jeg hater å avbryte bøker og har måttet presse meg gjennom noen bøker bare for å ha lest hele boka. Men om boka ikke er spennende, eller har grepet meg på noen måte etter 100 sider så avbryter jeg den. Har hittil avbrutt 2-3 bøker og er glad for at jeg gjorde det. Vil heller lese gode bøker :)

Jeg liker ikke å avbryte bøker. Grunnen er at jeg mener det er viktig med variasjon i leseopplevelsene som ellers i livet. Hvis jeg bare hadde lest bøker jeg hadde lyst til å lese, hadde jeg gått lei etter hvert. Innrømmer at jeg noen ganger skummer litt her og der i bøker som overhodet ikke fenger meg, men avslutte de gjør jeg nesten bestandig.

Egentlig enig med deg! Bare lurer på om jeg er litt for streng med meg selv innimellom da det gjelder at de skal fullføres. Bøker som virkelig ikke fenger dreper leselysten. Men å utforske litt forskjellig er absolutt positivt! :)

Bøker som ikke fenger av og til, tror jeg ikke dreper leselysten, kanskje tvert imot, men det er min mening. Når jeg har lest noen av de gamle bøkene i hylla som endte som en toer eller treer, så blir jeg så veldig glad når jeg plukker ut en som fullstendig bergtar meg :)

Ja, på litt sikt, men der og da blir den borte.. i alle fall for min del, da holder på med en bok som er så kjedelig at jeg gjør alt mulig annet istedet for å lese. Men det er jo kjempe deilig å lese en knall bra bok etterpå da :)

Jeg har blitt vant til å lese flere samtidig, det hjelper på hvis en av de er kjedelig. Akkurat nå holder jeg på med Victor Alveberg-trilogien av Ketil Bjørnstad, den er på 1580 sider og dessverre fenger den meg i liten grad. Allikevel er jeg innstilt på å fullføre den. Ganske så skuffet egentlig da jeg har likt andre bøker av Bjørnstad veldig godt, men sånn er det av og til.

Du har et poeng, gretemor. Jeg oppfatter meg selv som en kresen leser, holder meg helst til bøker jeg kan gi 6 og 5 på terningen. Ser verdien av å presse seg gjennom også annen litteratur, samtidig som jeg synes at, for å si det med en klisje: "livet er for kort til dårlige bøker".

Ang. Bjørnstads Alveberg-trilogien, tvang meg gjennom første bind Drift tidligere i sommer, se mine synspunkter her, mens barnebarnet på 9 stadig spurte hva ordet drift betyr, og hvorfor jeg leste den boken jeg ikke likte. Nå går hele serien på loppemarked.

Jeg har stadig lest at livet er for kort for dårlige bøker, selv i fra veldig unge mennesker, da blir det for dumt, men vi to er ikke så unge lenger, allikevel liker jeg ikke klisjeen.

Når det gjelder Victor Alveberg forstår jeg, men ta sjansen på "Til musikken", den vil ganske sikkert gi deg en helt annen opplevelse :)

Støtter Gretemor her, jeg slet meg gjennom Alveberg-trilogien, og synes fortsatt tiden kunne vært bedre anvendt - men derimot "til musikken" - og de to oppfølgere - husker ikke tittel akkurat nå - (elven og damen i dalen?) likte jeg også veldig godt. Så ikke avskriv forfatteren selv om du har slitt med en av hans bøker. :-)

Hmmm, jeg hadde bestemt meg for å avskrive Bjørnstad. Til musikken -- ja hvis jeg dumper over den.
Og du har helt rett, vi to er ikke så unge lenger, så skal vi holde oss til det trygge -- eller ta noen sjanser....

Ja, jeg tenker begge deler :)

Jeg synes absolutt en skal ta noen sjanser, - om ikke, tenk på alt det flotte en kan gå glipp av...

Ja, det er akkurat det jeg mener og tenker :)

Jeg avbryter bøker som ikke fenger meg, og har satt som mål at 100 sider er grensen for når jeg kan ta denne avgjørelsen. Muligvis skumleser jeg resten bare for å få med meg slutten - eller evnt oppdage at boka tar seg opp.
Siden jeg har bokblogg og skriver om alle bøkene jeg leser (også avbrutte) er jeg nøye med å presisere det hvis jeg har avbrutt en bok. Da skriver jeg ingen anmeldelse på den, men en liten forklaring på hvorfor boka ikke fenget meg...

Har rimelig lav terskel for å avbryte bøker. Hvis den ikke fenger meg på noen som helst måte, legger jeg den bort og tar den aldri frem igjen.

Jeg synes også at det er vanskelig å avbryte bøker. Har jeg først begynt å lese en bok må jeg lese den ferdig. Men hvis boka ikke fenger kan det godt hende at jeg legger den til side en stund og leser den ferdig ved en senere anledning. Andre ganger har jeg boka liggende fremme og leser noen sider nå og da, og koser meg med andre bøker resten av tiden.

Det er noen bøker jeg synes fortjener en ordentlig sjanse, det er de bøkene jeg vil like og gjelder ofte klassikere eller bøker med ett alvorlig eller interessant tema. Det skal det mye til for at jeg avslutter de, da legger jeg de heller bort en stund for å ta de fram når motivasjonen er større.

Andre bøker har jeg ikke noe særlig forhold til, det er ofte gratisbøker jeg har lastet ned gjennom Amazon.com, de avslutter jeg relativt fort om jeg finner ut at de ikke fenger. Av erfaring vet jeg at det er mye forskjellig kvalitet og jeg orker ikke å kaste bort tiden om jeg merker at jeg ikke får noe ut av det. Da holder det gjerne med dårlig språk, mye feil eller lite interessant handling.

Tidligere fullførte jeg nesten alt jeg begynte på, men nå er jeg litt mindre tålmodig. Det er nok mest tanken om at jeg kan gå glipp av noe som gjør at jeg ikke avbryter flere bøker. Synes jeg boken er direkte dårlig så avbryter jeg allikevel, da er det ikke verdt det om de siste 5 sidene skulle være fantastiske.

Jeg forsøker å oppdra meg selv til å avbryte bøker som jeg ikke har glede av å lese. Med min elendige lesehastighet er det synd å gå glipp av så mange gode bøker på bekostning av de dårlige. I "dårlige bøker" legger jeg bøker som jeg mister leselysten av. Bøker som jeg syns er tungt å ta fram.
Jeg kan godt like å lese bøker med provoserende innhold, og jeg kan godt fullføre bøker som jeg i ettertid gir lave terningkast. Men bøker som ikke tilfører meg noe, er ut.
-Er boka mange-hundre-og-femti sider, er terskelen lavere for å avbryte enn hvis den er ei tynn flis.

Bøker som andre har anbefalt meg å lese, fullfører jeg uten unntak.

Det skal veldig mye til for at jeg skal avbryte en bok ja... Avbrutt en bok som jeg kan huske, og det var Opp Oridongo av Ingvar Ambjørnsen. Da hadde jeg kanskje 20 sider igjen, og da orket jeg rett og slett ikke mer! Lest boka nesten ferdig, og kunne ikke huske en dritt av det jeg hadde lest. Fikk bare enormt nok, og ble så vanvittig lei.

Jeg prøver å holde ut, for det er mange bøker som tar seg opp tross en vanvittig treg begynnelse. Flink Pike f.eks av Gillian Flynn er for meg en slik bok. Første del av boka var så kjedelig at det fristet mer å se på maling som tørker enn å fortsette, men boka var verdt å lese, den tok seg greit opp. :)

Jeg avbrøt noen få bøker da jeg var yngre, men det har jeg sluttet med. Det gir meg bare dårlig samvittighet så nå fullfører jeg bøkene uansett om det tar meg 3-5 måneder eller 1 år å lese ferdig. Jeg liker ikke å ha halvspiste bøker liggende så derfor velger jeg heller å lese dem.. Bruker de fleste bøkene på noen få dager, spesielt de som er meget spennende og bøker som ikke fenger noe særlig bruker jeg lengre tid på. Men det er greit det. Jeg har det ikke noe travelt.

PS: Jeg syns også at Flink pike var veldig kjedelig. Fullførte både Flink pike og Mørke rom av samme forfatter. Syns G.Flynn er temmelig oppskrytt. Syns de psykologiske thrillerne hennes er kjedelige enn mange andre psykologiske thrillere jeg har lest.

Er boka kjedelig, fullstendig uten mål/mening o.l., legger jeg den vekk. I noen tilfeller har jeg lest samme bok om igjen noen år senere og da likt den :) Men helt enig i at pliktlesing er uaktuelt, jeg leser jo fordi jeg har lyst, ikke fordi jeg må. Utenom research til egen bok da, men der behøver jeg ikke lese hele boka nødvendigvis, slik som Herodots verdenshistorie hvor jeg etter ca 30 sider hoppet rett til hans omtale av Egypts historie. Greide ikke å finne noe særs relevant for min del i ymse hellenske feider mellom småkonger og en og annen krig mot perserne :)

Skal veldig mye til for at jeg avbryter en bok. Prøver å forhindre at det spørsmålet blir aktuelt i det hele tatt, ved på forhånd å sjekke omtaler av den aktuelle boka jeg skal lese, slik at jeg kan gjøre meg opp en mening om hvorvidt det er sannsynlig at boka er noe for meg. Hvis jeg likevel kommer frem til at en bok jeg leser er skuffende i forhold til forventningene mine, skummer jeg raskt gjennom resten av boka. Fullstendig avbrytelse skjer bare dersom jeg av en eller annen grunn rett og slett ikke klarer å lese mer. F-eks fordi innholdet er himla kjedelig, i overkant kontroversielt, eller liknende.

Hvis en bok ikke fenger meg fra begynnelsen,setter jeg som mål å lese 100 sider og hvis den da er like uintressant er den ikke verd å bruke tid på.

Jeg tenkte som deg tidligere, men nå i det siste er jeg blitt kjapp med å avbryte. For meg er det viktig å finne forfattere jeg liker, og ved å ikke pliktlese så får jeg testet flere forfattere. Og man kan jo alltids plukke opp igjen avbrutte bøker ved en annen anledning.