Jeg skjønner hva du mener. Jeg selv, personlig har litt problemer med å se på filmer noenganger. Jeg er skuespiller selv, og blir en tenkende seer, istede for en som blir overassket. Jeg har studert method acting, ög jeg ser og jeg irriterer meg. Både regi, skuespiller metode, effekter, manus, løsninger og kostymer. slitsomt!
Men det positive med dette er at når en/flere virkelig gode skuespillere trer foran kamera, en god regissør har gjort jobben sin, manuset er fantastisk osv; blir jeg sittende målløs, som et barn ser sin første star wars film (slik det var da jeg var liten) Jeg blir overassket, forundret og man kan rett å slett ikke få kontakt med meg.
Blandt annet serier/filmer som Game of thrones, band of brothers, Gran torino og The pillars of the earth har med slike skuespillere som jeg kan rett å slett gråte, le, kaste meg i sofan, gjemme meg bak puta eller få vondt i magen av.
Ahhh hvor jeg elsker sånne serier og filmer <3
Viser 3 svar.
Off topic, men når du nevnte method acting så måtte eg tenke på Hitler og flire litt. Ser at du har lest "Han er her igjen" så då forstår du sikkert kvifor.
I do ;p haha
Haha! sånn har jeg det og.
Jeg har master i film, og studert diverse former for filmteori og filmteknikk i mange år. Noe som gjorde at enkelte av vennene mine synes jeg tidvis har vært irriterende å se film med: fordi jeg alltid må kommentere hvorfor akkurat de og de valgene er gjort.
Det betyr jo ikke at jeg ikke kan leve meg inn i filmen, for det gjør jeg så absolutt. Men "yrkesskade" har gjort at jeg bare må se analytisk på hele prossessen, og tidvis kan det være litt slitsomt.