Bokelskere.no

Bang!
Bortsett fra lyden og en lammende frykt for å bli skadet er det mest skremmende ved en eksplosjon den brøkdelen av et sekund da verden blir splintret. Det er som selve tiden og rommet rives i filler, og du faller gjennom uten å ane hva som finnes på den andre siden.

Spiral av Roderick Gordon & Brian Williams

Desember 1997. Bare elleve år og død.
I nesten en uke var jeg alene i den lille iskalde leiligheten vår i Eundeok, landsbyen der jeg er født, som ligger i Nord-Korea.

Nord-Korea. Ni år på flukt fra helvete.
Ensun Kim

Det de skrev om Jonas i avisen, var bare dette : åtteåring savnet i 4 døgn.
Den åtteåige Jonas Andreassen er meldt savnet fra sitt hjem i Trondhimsveien. Han ble siste gang sett tirsdag. Han har mørkeblondt hår, ovalt ansikt og blå øyne. Savnede er høy for alderen og litt spinkelt av vekst.
Da han gikk hjemmefra var han uten frakk og lue. Han var iført grå knickers og en tykk, blå genser. Han hadde med seg en lang kjede av "hønseringer".
Det antas at han er gått i retning havnen.
Jens Bjørneboe "Jonas"

Vi har allerede en slik tråd :)

Du kan slette tråden ved å klikke på søppelkassa.

Oppmuntre ham litt, og ikke tråkke ham ned bare fordi vi har en tråd fra før. Jeg synes det er veldig fint at han er her. Gi han en sjanse! Jeg vet selv gleden av at noen svarer på det jeg skriver, og jeg synes det er fint andre kan oppleve det også!

Jeg synes ikke det er riktig overfor den som lagde den orginale utgaven av tråden, Enna L. Hva vi skal med en akkurat lik tråd, forstår ikke jeg, uten at jeg mener at jeg tråkker på noen ved å påpeke dette.

P.S. Det er greit at det er høyt under taket her inne, men vi behøver vel ikke å fjerne hele taket.

Det har vi, men den er så lang at det kanskje er på tide med en erstatningstråd.

Enna L er aktiv her inne og har delt tråden før. Så veldig lang er den ikke.

For meg har det alltid vært noe trygt og beskyttende med byer. Mørke smug og den anonymitet store folkemengder gir tiltrekker meg. Som barn og ungdom levde jeg et liv i rampelyset i ei lite bygd. Selv om den kun ligger 3 mil unna byen føles det som en helt annen verden. Når jeg hverken var idrettsinterresert eller så helt poenget med meningsløs grøftefyll var det så altfor lett å bli sett på som noe av en einstøing.

I midt hode var det derimot de som var merkelig. Menneskers behov for tilhørighet har alltid vært noe jeg har sett på med en viss forakt. Hvorfor tør så få å være seg selv? Spesielt i tenårene bet jeg meg merke i det patetiske hos mine medmennesker. Bare det å tenke på at de er av samme rase som meg forundrer meg. Jeg vet, eller har blitt fortalt et utall ganger, at det finnes alltids noen som likner oss selv. Ikke av utseende nødvendigvis, men i tanker, drømmer og syn på livet. En eller flere tvillingsjeler så å si. Det er nok sikkert en korrekt observasjon når det gjelder de som er usikre på seg selv. De som er slaver av flokkmentaliteten for å realisere seg som menneske. Naturligvis er det en utopisk tanke å tro at man skaper seg en særegen personlighet når man stadig har behov for andres godkjennelse. Mange av oss er kun sjeleløse kopier av hverandre. og som kjent, kopier er sjelden like gode som originalen. men i vårt samfunn er vi redde og skeptiske for det som skiller seg ut av den fargeløse mengde. Originalitet har til alle tider hatt dårlige levevilkår iblandt oss. Det er jo heller ikke noe nytt i at så lenge vi følger den forutbestemte livsgang vi er blitt tildelt, får vi trygge liv. På bekostning av vår egen identitet og frihet.

Vår redsel for det fremmede fører som regel til et behov for å underkue det. Eksemplene på akkurat det er utallige. Alt fra religionskriger, rasisme til den hverdagslige mobbing.