Bokelskere.no

Blir vi som samfunn mere tolerant av å ha en bokelskende befolkning?
Blir vi som enkeltmenneske mere åpen for det rundt oss?
Burde skolen bli flinkere til å lære bort leseglede(ikke lesetvang)?

Det burde være en kjensgjerning for de fleste av oss at uvitenhet er roten til alt ondt. Ikke bare skader det andre, men vi går selv glipp av noe vesentlig i livet. Uvitenhet betyr ofte at vi anser oss som en øde øy i samfunnet, muligens med selskap av noen få likesinnede, mens de som har et bredt spekter av kunnskap og er åpen for å tilegne seg mere forstår at de slett ikke er alene.
Jeg tenker at de diskusjoner vi i de siste årene har hatt her i Norge rundt tema som gateprostitusjon, kriminelle utlendinger og Romfolket i stor grad baseres på uvitenhet.
Altfor mange danner seg en mening uten å egentlig ha noen kunnskaper om temaet. Eller rettere sagt, skaffer sin kunnskap fra et sensasjonsjagende media. Folk glemmer bevisst eller ubevisst at alle saker har minst to sider. Det er vel ikke helt tilfeldig at de som roper opp mest også er de med minst ballast til å ha en fornuftig mening. Å ha en sunn debatt med slike mennesker er selvfølgelig bare frustrerende og nytteløst.

Vi kan avfeie det som at de er noen oppmerksomhetssyke tullinger det er bare å le av.
Men så enkelt er det jo ikke. Får uvitenhet og fordommer grobunn kan de bli svært så vanskelige å få til livs. Noen få eksempler på det: Muslimer hater jøder. Hvorfor? Det står i Koranen at det er greit å hate de. Kristne fordømmer homofili. Hvorfor? Fordi det står i Bibelen at det er greit å hate de. Rasister hater folk med en annen hudfarge(hvit, mørkhudet). Hvorfor? Fremmedfrykt og uvitenhet. Det er ganske utrolig at noen får seg til å tro at noen grupperinger av mennesker er bedre enn andre, det er idiotisk. Faktum er at drittsekker finnes i alle former og hudfarger.

Løsningen? Kunnskap, kunnskap og atter kunnskap. Det mere vi vet desto mindre er sjansen for at vi utvikler en slike hodeløs uvitenhet. Kunnskap er ikke noe som begrenser seg til tvangslæring i skolen, det er noe vi har en selvstendig plikt til å tilegne oss gjennom hele livet. Det er heller ikke forbudt å ha en kritisk sans til egne holdninger og tankesett. For de av oss som har manglet gode rollebilder er det naturligvis lett å komme på ville veier. Men det finnes lys i tunnelen. Å bruke våre bibliotek aktivt mener jeg er en god vei til et mere tolerant samfunn.
Dog kreves det selvdisiplin av brukeren. Det er lite poeng i å lese kun bøker som understøtter sine eksisterende meninger, man må også lese mye og bredt om temaet. Når vi lærer hvorfor mennesker har forskjellig hudfarge vil vi også forhåpentligvis forstå at den har ingenting med den personens personlighet å gjøre. Homofili er litt verre for meg, all den tid jeg ikke selv er helt sikker på hvorfor noen blir født som det. Antar at det har noe med testosteron/østrogennivået til fosteret å gjøre. Men det er strengt tatt uten betydning. Ingen har rett til å dømme andre for deres preferanser. Rart at ikke alle forstår hvor dumt det er. Jeg elsker spretne kvinnerumper, men det definerer jo ikke hvem/hva jeg er som menneske...

Biblioteket er en glimrende arena for et bedre Norge og verden for øvrig. Jeg ønsker at alle unge og gamle benytter seg av den muligheten.

Kunnskap er makt!

Blir vi som samfunn mere tolerant av å ha en bokelskende befolkning

Det er lov å håpe, men jeg tror dessverre ikke det nødvendigvis henger sammen. Om du ser på bestselgerlistene så er det ikke ofte det er de dype og reflekterte bøkene som er på topp.

Blir vi som enkeltmenneske mere åpen for det rundt oss?

Både og, det ligger nok naturlig for oss å lese bøker om emner som allerede interesserer oss, men er vi heldige finner vi en bok som gir oss ett nytt perspektiv eller skaper interesse for andre temaer.

Burde skolen bli flinkere til å lære bort leseglede(ikke lesetvang)?

Helt klart, de burde også bli flinkere til å bruke skjønnlitterære bøker for å skape interesse for samfunnsspørsmål og tunge temaer som historie.

Selvfølgelig kan bøker kan være kilde til kunnskap og kunnskap kan være kilde til forståelse. Allikevel er det forunderlig hvor trangsynte noen intellektuelle mennesker er, ofte får jeg inntrykk av at det er fordi de mener de vet mer eller er smartere enn andre mennesker. Samtidig er det mange mennesker som ikke har lest en bok siden skolen som er samfunnsbevisste, verdensorienterte og medfølende.

Kunnskap er viktig, men personlig mener jeg empati er minst like viktig. Empati er også noe som kan utvikles gjennom bøker, så i utgangspunktet tror jeg vi er enige. Som bokelsker er jeg selvfølgelig positiv til at man skal lese mer, men det er ikke alle som liker å lese av forskjellige grunner. Heldigvis er det flere måter å oppnå kunnskap og forståelse på uten å lese bøker, man skal ikke undervurdere livskunnskap heller.