I Seierstads bok er det noen intime avsløringer som alle ville ha reagert på hvis de ble offentliggjort. Men at den konflikten verserte så lenge var ganske unødvendig, problemet til Seierstad er jo at alle blir navngitt. Det er lov å tenke seg om to ganger når man skriver om mennesker i en dokumentarisk roman. Leste litt om Morgan på wikipedia og noen henvisninger derifra. Vi har jo samene i Norge, har de tatt noen i løgn noen gang? Men et minimum for å diskutere dette er vel å ha lest bøkene, i hvert fall noe av dem.
Viser 1 svar.
Denne diskusjonen begynte som en diskusjon om hvorfor Marlo Morgan sin bok var svindel, noe jeg mener man kan diskutere uten å ha lest den, men sånn som diskusjonen har utviklet seg kan jeg være enig i at det er en fordel å ha lest de. Allikevel så mener jeg man kan diskutere rammene for bøkene, som skiller seg sterkt fra hverandre på noen områder, mens de på andre områder kan sammenlignes. Det kan uansett argumenteres for at de begge har utnyttet andre uten å tenke så mye på hvordan det vil påvirke de det egentlig handler om. Nå tviler jeg ikke på at Åsne Seierstads bok utlever og skader mer enn kanskje Marlo Morgans bok gjør, men det endrer ikke det faktum at Morgan utnyttet Aboriginerne og villedet alle leserne sine.
Om samene har reagert på noe kan jeg ikke huske å ha fått med meg, men så må jeg også si at det ikke er det emnet jeg har mest kunnskap om. Hele verden har vel hatt en tendens til å utnytte sine urinnboere på ett eller annet tidspunkt så det er sikkert mulig finne noe.