Bokelskere.no

Etter å ha tilbringt en tid på Facebook synes jeg å se en forskjell på de bekjente som leser mye og de som ikke gjør det.
De som leser virker mer åpen for nye ting i samfunnet og dømmer ikke så lett.
Er det slik at vi som leser får større innlevelsesevne og ergo blir bedre menneskeforståere?
Hva tror dere?

Vet ikke jeg. Man får mer menneskeforståelse av å være sosial å virkelig se verden, oppleve ting i virkeligheten, en å lese om det i en bok. Men jeg har jo også lært mer om verden av å være belest. Så det kommer veldig ann på hva du lærer best av som person og hvem du er som person. For ikke å si ut av hva du leser. Det er jo stor forskjell i å lese en biografi om Dalai Lama og det å lese en fantasy bok om drager.

Nå har jeg ikke lest alle svarene som har kommet her allerede, men lurer på om det ikke er en kombinasjon av (minst) to elementer.
For det første handler det om hvilken mennesketype du er. Om man er en som liker å lese "kompliserte" bøker og å tilegne seg kunnskap, så er ikke det at man er reflektert et produkt av å lese, men å lese er et produkt av å være reflektert.
For det andre utvikler man seg enda mer når man leser og får mer kunnskap og forståelse for ulike tema.
Disse to aspektene sammen skaper et godt og reflektert menneske. :-)

mange gode og spennende svar her :) En ting som hvertfall er sikkert: de som ikke leser like mye som bokelskere går glipp av MYE ;) Men det kan jo folk med andre lidenskaper si om sin lidenskap også, hehe.. vanskelig det der... Lesing utvider hvertfall, etter min mening, horisonten og øker kunnskapsnivået rundt mange emner. I tillegg til at man blir en kløpper på å lese, hvilket er et sårt punkt i dagens skole og samfunn.

Man kan få mer forståelse for andre mennesker når man leser bøker, for da ser man tydelig andres situasjon. Man det er ikke bare i bøker man lærer å sette seg inn i andres situasjon osv. Det gjør man jo også når man opplever ting, ser film/tv, hører på radio og snakker med mennesker i forkjellige situasjoner.

Stjerne til både Jan og Hilde for hvert sitt gode svar.

Bak Jans innlegg anes, som så mange steder, konturene av fotsålene til en mann fra Jante, noe som ikke trenger å være ille.

Derfra bykser jeg rett over på det litt mer kinkige standpunktet, som dersom det formuleres klønete, lett blir ”politisk ukorrekt” (hermetegn fordi jeg ikke helt liker denne klistrelappen, men i likhet med andre klisjeer, får den fram poenget): Gir lesing fortrinn?

En dugelig innfallsvinkel (synes jeg) er hvordan dette spørsmålet avspeiles i den norske enhetsskolen. På tross av endringer der som andre steder, hersker det noenlunde enighet om at lesing generelt og skjønnlitteratur spesielt er berikende for oss mennesker; få, om noen, lærere anbefaler elevene å legge vekk den evinnelige ”Potter-boka” og heller fyre opp fjernsynet (ok, to ytterpunkt, men pytt pytt).

I tillegg til argumentene for lesing som er kommet fram til nå, vil jeg legge til den påviselig gunstige effekten lesing har på utviklingen av fantasien. På dette området spiser lesing fjernsyn til frokost og spill til middag.

Bifaller sangvin her!

I tillegg vil jeg si at spørsmålet om de som leser er "mer åpen / mindre dømmende / har større innlevelsesevne / bedre menneskeforståere" er en ganske unyttig og selvforhærligende måte å nærme seg evt. positve effekter av lesing.

Da er det bedre å nærme seg problemstillingen som sangvin gjør: "gir lesing fortrinn?". Og det tror jeg utvilsomt det gjør.

Det var jammen godt sagt! Etter å ha vært her på Bokelskere i noen uker, trekker jeg tilbake mitt synspunkt om at bokelskere er mer tolerante (og dermed mindre dømmende) etc. nærmest som en automatisk følge av at de leser bøker (selv om jeg tok noen forbehold). Og den selvforherligende måten å se seg selv på når man har lest en del bøker .... usj! Lesning bør imidlertid gi noen fortrinn, ja ... men det gjør dessverre ikke alltid det.

Man kan kanskje tenke slik at intolernate/dømmende folk som leser bøker, hadde vært værre om de ikke leste bøker. Eller noe sånt;)

He-he ... forutsatt at de ikke ender opp som besserwissere i ett og alt ...

Jeg er helt enig med deg i at dette har med mennesketypen å gjøre, og ikke med om man er belest eller ikke. Jeg reagerer imidlertid negativt på folk som tror at fordi de har lest mye, så kan de "alt" så mye bedre enn alle andre. Jeg forventer klokskap fra en person som leser mye, og klokskap innebærer også å ha sosiale antenner og ikke kjøre over andre mennesker med bulldoser (verbalt). For de aller, aller fleste slår mye lesing heldig ut, men for et lite mindretall (jeg håper det er svært, svært få), så kan det ha stikk motsatt effekt dersom kunnskapen forvaltes uklokt.

Min far forsto aldri hvorfor jeg valgte å lese fremfor "å være tilstede i verden". Nå er han 85 år og leser halve natten! Han har ihvertfall blitt mer tolerant overfor meg...

Hærlig tre-linjers historie!

Jeg tror i likhet med flere her at man skal være varsom med å dømme ikke-lesende mennesker. Visst kan man være reflektert selv om man ikke leser skjønnlitterære bøker. På den annen side tror jeg at folk som leser mye, er mer tolerante enn ikke-lesende mennesker. Det har jeg nemlig sett mange eksempler på i min hverdag. Men selvsagt er det ingen regel uten unntak.

Det er da ihvertfall slik at man ved å lese tar opp i seg andre folks perspektiver, og gjerne fører dette til en viss forståelse av mennesker og deres vaner, ikke minst toleranse. Men dette kan vel gå begge veier! Hitler skal ha vært en meget belest mann (Peer Gynt har jeg hørt var hans yndlingsbok), og slike ørkenvismenn som stirrer på stjernene og tenker "hm!" de er vel mer enn bare en myte. :-)

Er ikke uenig med deg, men det er òg et spørsmål og man ønsker å finne det generelle eller det spesielle. Det spesielle har utvilsomt interesse (som for eksempel Hitler), men det generelle har ikke mindre interesse dersom man evner å peke på noe som er allmenngylig for oss mennesker. Men da må man lete etter tendenser som gjelder alle og ikke de få (dedusere snarere enn å indusere).

Vi må også være forsiktige så vi ikke blir fordømmende i våre antagelser. Jeg kjenner mange som leser lite, men som er reflekterte og åpne mennesker. Vi lærer nok mye av å lese, men empati og det å forstå andre kan like gjerne være et resultat av livserfaring og medfødte egenskaper.

Selvfølgelig kjenner jeg også folk som er reflektert og åpne uten å ha lest en bok i sitt liv :-)
Men er veldig enig med Hilde.S som klarer så god å sette ord på det jeg tenker :-)

Tja, det er vel forskjell på lesere også kanskje? Leser man "kun" for å forbruke tid, - eller leser man fordi man interesser seg for hva som skjer i samfunnet rundt en f eks.

Men jeg tror jo at når man leser mye, - og leser ulike sjangere så vil man automatisk reflektere over det man har lest. Og jeg vil nå påstå at en del av den litteraturen jeg har absorbert gjennom mange år har tilført meg mye som jeg bruker i hverdagen min, både i jobb og privat. Et enkelt eksempel; jeg har lært mye om hvorfor vi mennesker reagerer ulikt på en og samme hendelse, - da kan jeg lettere "godta" og akseptere at andre sier/uttrykker seg på måter jeg i utgangspunktet ikke har noe til overs for.