Et dikt skrevet til datteren min
Vida
du er selve livet
der du danser i ring
med utstrakte armer
og åpen munn
fra bakoverbøyd hode
mens du ler av
svimlende stuevegger
Så enkelt kan livet
være noen ganger
husk det
husk det hvis armene
kommer i kors
og munnen lukker seg
husk det om hodet
bikker fremover
og stueveggene snevrer inn
Lev da som du gjør nå
fullt ut med bånn gass
nyt livet
slik det er ment
Vi elsker deg uansett
Viser 2 svar.
Det diktet håper jeg du tar vare på for henne til hun blir eldre, det tror jeg kommer til å bety mye for henne.
Ja, jeg har tenkt det :)