Ah, nå kom jeg inn på lenken du laget, ja! Sitter p.t. på et veldig ustabilt nett, som nektet å åpne den lenken tidligere. Så da ble min forrige post veldig goddag-mann-økseskaft. Sorry!
Men i alle fall har du bidratt til å heve min allmenndannelse og litteraturviten et par små hakk. Og følgelig ser jeg nå med håp og forventning frem til dine rapporter fra Walpole-lesningen når du har satt planene ut i livet; jeg liker jo glemte bestselgere fra den tiden, så spørsmålet er hvor høyt på ønskelisten Walpole bør plasseres!
Viser 1 svar.
Hehe, jeg forsto det måtte være noe, du er vanligvis så årvåken... På Goodreads leser jeg at serien får overraskende bra kritikker, med det mener jeg den kanskje noe yngre skare som ikke forventer å finne såpass til historier blant gamle bøker, blir positivt overrasket. Referansen som sitter et sted langt inne sier de er underholdende, og jeg har lenge syns bøkene er usedvanlig tiltalende, gamle, loslitte med ujevne sideblad og vakre, håndmalte forsider. Moren min har hatt to av dem liggende på et hjørne av en bokhylle på et nedprioritert rom, så da jeg spurte "Var det ikke fler?" ba hun meg lete i kjelleren, hun mente de skulle være tre, men jeg mener fire, fordi de sto framme i en hylle engang i min barndom.
Så neste steg blir å endevende pappeskebiblioteket etter seriestarten... Da går jeg i gang. Gwen Bristow var gjort på noen timer i sola på terrassen, så bare jeg kommer i gang...?
Hmm, slår meg at det må være noe av et standarduttrykk fra meg: "...bare jeg kommer i gang..." Hvorfor bruker man omtrent halve livet på å lete etter ting som føles viktig akkurat der og da, tru?
Akkurat nå ønsker jeg veldig å finne nøkkelboka, for de har brått og akutt havnet øverst på "ønsker å lese blant de gamle bøkene"-lista.
Sist sett
