Bokelskere.no

Neste prosjekt blant eldre bøker er Herries-bøkene av Hugh Walpole. Eksemplarene jeg har tilgjengelig er tre "paperbacks" som er snaut 80 år gamle! Slike sider man kuttet fra hverandre selv... Én eneste bokelsker følger den ene, mens det er litt mer å finne ut på engelske nettsider. De tre jeg har er Judith, Walter og Judith og Vanessa. Imidlertid ser det ut til at det finnes seks bøker i serien, de engelske titlene er
- Rogue Herries 1930
- Judith Paris 1931 (den første jeg har)
- The Fortress 1932 (den andre jeg har)
- Vanessa 1933 (den tredje jeg har)
- "The Bright Pavilions" 1940
- Katherine Christian 1943

Jeg mener bestemt det skal være en til ett eller annet sted i min mors dype gjemmer...

Ettersom disse ikke har ISBN tenker jeg at det kan være noen som har lest dem evt sett dem på noe bibliotek en gang i tida, er det noen som vet mer? Er de alle utgitt på norsk? Katherine Christian ble utgitt posthumt. Alternativet er selvfølgelig å handle engelske reproduksjoner...

Denne mannen var heller produktiv, mange ganger ble det utgitt to nye titler i året. Han har altså skrevet 36 romaner, 5 novellesamlinger, 3 skuespill og 3 memoirer. Har noen lest noe annet av ham?

Denne kan kanskje hjelpe.
Litt uklart mhp nummerering, men siden de ligger der så viser det i alle fall på at de ER utgitt på norsk en gang i tiden. Og hvis hensikten bare er å få lest dem, og ikke å eie dem, så har du dem altså GRATIS her.

Jeg kjenner navnet, men ikke vært borti bøkene hans - så jeg ble nysgjerrig, så klart! Tok et søk på forfatternavnet på antikvariat.net, og anbefaler deg å gjøre det samme. For der fant jeg både ut at f.eks. "Den ville Herries" kom på norsk i både 1936 og i 1971, og at det finnes følgende 12-binds:

WALPOLE, HUGH: Heriies-serien. 12 bind. Oslo 1987. (Forum Forlag). 8vo. s. Orig. Helbind i kunstskinn med gulldekor. Meget pent sett.

Det første antikvariatet som rapporterer å ha alle tolv har visst knotet litt med navnet Herries, men ellers...

ETA: nå sjekket jeg engelsk wikipedia også, og å dømme etter den lange artikkelen om Walpole der; skrev han bare fem Herries-bøker. Spør ikke meg hvordan de fem ble til tolv i norsk oversettelse!

Følger du lenken min, finner du nøyaktig samme artikkel... Den sjette boka er ufullstendig og publisert to år etter hans død. Jeg skal ikke kjøpe noen fler, den siste (første) boka finnes hjemme hos min mor... Slukt av det hemmelige pappeskebiblioteket...!

Disse bøkene er forholdsvis tykke, så de har sikkert hatt et par grunner til å lage 12 av dem... De som utkom i 1936 (som disse jeg har lånt av morsan) inkluderer ikke den femte boka, av den naturlige grunn at den ikke var utgitt ennå, men det gjør kanskje 12-bindsserien (og kanskje også den sjette)?

Ah, nå kom jeg inn på lenken du laget, ja! Sitter p.t. på et veldig ustabilt nett, som nektet å åpne den lenken tidligere. Så da ble min forrige post veldig goddag-mann-økseskaft. Sorry!

Men i alle fall har du bidratt til å heve min allmenndannelse og litteraturviten et par små hakk. Og følgelig ser jeg nå med håp og forventning frem til dine rapporter fra Walpole-lesningen når du har satt planene ut i livet; jeg liker jo glemte bestselgere fra den tiden, så spørsmålet er hvor høyt på ønskelisten Walpole bør plasseres!

Hehe, jeg forsto det måtte være noe, du er vanligvis så årvåken... På Goodreads leser jeg at serien får overraskende bra kritikker, med det mener jeg den kanskje noe yngre skare som ikke forventer å finne såpass til historier blant gamle bøker, blir positivt overrasket. Referansen som sitter et sted langt inne sier de er underholdende, og jeg har lenge syns bøkene er usedvanlig tiltalende, gamle, loslitte med ujevne sideblad og vakre, håndmalte forsider. Moren min har hatt to av dem liggende på et hjørne av en bokhylle på et nedprioritert rom, så da jeg spurte "Var det ikke fler?" ba hun meg lete i kjelleren, hun mente de skulle være tre, men jeg mener fire, fordi de sto framme i en hylle engang i min barndom.

Så neste steg blir å endevende pappeskebiblioteket etter seriestarten... Da går jeg i gang. Gwen Bristow var gjort på noen timer i sola på terrassen, så bare jeg kommer i gang...?

Hmm, slår meg at det må være noe av et standarduttrykk fra meg: "...bare jeg kommer i gang..." Hvorfor bruker man omtrent halve livet på å lete etter ting som føles viktig akkurat der og da, tru?

Akkurat nå ønsker jeg veldig å finne nøkkelboka, for de har brått og akutt havnet øverst på "ønsker å lese blant de gamle bøkene"-lista.