Bokelskere.no

Første gang jeg leste Rachel var for en god del år siden, og nå som jeg holder på å lese den på nytt tror jeg det en god del detaljer jeg overså den gang.
Ettersom Philip er bokas jeg-person, er det hans meninger om Rachel som farger den. Hva den gjengse meningen om henne er, og hennes perspektiv på historien kommer derfor ikke godt fram.
Jeg tenker nå at for å kunne svare på hvem Rachel er, må vi også spørre hvem Philip er. For han er på ingen måte en objektiv forteller. Hans syn på Rachel, kvinner generelt (og hans svært manglende erfaring med dem) er fra starten ganske klart, og boka bør hele tiden leses med det i bakhodet. Philip ble oppdratt av en notorisk kvinnehater og unkar, som også er hans store forbilde, og han gjør veldig lite aktivt selv for å endre det synet.

Og husk: Rachel kunne ikke få barn, og jeg tror derfor at hennes kjøpelyst og pengebruk forøvrig var en slags erstatning for hva hun ikke kunne ha.

Takk for dine interessante synspunkter, som jeg tror har mye for seg! Det er nettopp slike utdypninger som gjør meg så glad i bokelskere.no.
Jeg er nok langt fra Rachel for tiden, men dine og andres kommentarer vil føre til en mer skjerpet lesing neste gang. For jeg er ikke ferdig med Daphne du Maurier!