Bokelskere.no

Ja, det vil jeg mene, "Haugtussa" for eksempel.
Men det er vel et spørsmål om alle verkene til forfattere som var store i sin samtid, vil kunne regnes som klassikere? Er "Bondestudentar" en klassiker, - vi leste den på gymnaset på 60-tallet, blir den lest i dag? Er det hvorvidt den blir lest i dag som er viktig, - eller om den hadde stor betydning i sin samtid?
(Spørsmålene kommer mens jeg skriver, kanskje noen har besvart dem lenger nede;))

Vi leste "Bondestudentar" på gymnaset på åttitallet. Jeg kan vel ikke si at jeg falt for den... Egentlig tror jeg at en moderne roman som hadde beskrevet samme tema kunne vært interessant i dag - altså en historisk roman, skrevet i dagens ånd. Mens Garborg nok virker tung og til dels vanskelig tilgjengelig på dagens lesere. Nå har jeg snakket meg vekk fra klassikerspørsmålet.....men.....prøver vel å si at temaer og fortellinger ikke foreldes, men måten de presenteres på endres veldig.

Noen forfattere overskrider nesten dette tidsskillet, og tåler tidens tann bedre enn andre. Jane Austen, Sigrid Undset, Amalie Skram (til dels), Victor Hugo, Emily Brontë - den lettere delen av klassiker-skalaen - de skrev på en måte som fortsatt er leselig og virker frisk i dag. Andre forfattere blir vanskelige å lese.

Men dette sier altså ikke noe om hvorvidt de er klassikere eller ikke! Jeg bare surret meg bort i en digresjon :)

Når det er sagt: "Haugtussa" er fantastisk!
- Og gjev du batt meg med bast og bende
og gjev du batt meg så bandi brende
og gjev du batt meg så fast til deg
att heile verda kom burt for meg.... (fritt etter hukommelsen her...)

Hm, når det er sagt skriver Garborg seg forbløffende langt inn i et ungpikesinn her. Kanskje han, som Alf Prøysen, egentlig var i skapet, før de hadde kommet så langt at de skjønte hva det handlet om?

Men nå kom jeg enda lenger ut på viddene. Anbefaler Haugtussa, kan jeg kanskje konkludere med :)

Uten å nå ha sjekket språket i "Bondestudentar" - det er sikkert arkaisk nynorsk! - så tror jeg likevel jeg ville foretrekke originalen - eller helst med en svak språlig oppdatering - enn en "nyskriving" som ville gjøre den om til en historisk roman. For meg er slike bøker viktige som historiske kilder i tillegg til litterære kvaliteter, - de er autentiske!
Godt å treffe en til med stor sans for Haugtussa, - men om Garborg var i noe skap skal jeg ikke begynne å spekulere i;)

Nei, jeg mente vel ikke at man skulle skrive akkurat den romanen om igjen. Jeg mente at historien i seg selv kanskje ikke er utdatert (skjønt jeg husker ikke så mye av den), men at måten den er skrevet på kan sperre for nye lesere...

Jeg husker også veeeldig lite, - kanskje det er tid for litt gjenlesing;)