Jeg trodde det var et Facebook-fenomen, siden det er bare der jeg har vært borti uttrykket. Og der gledes det veldig mye. Har aldri hørt noen si det her i Trøndelag tidligere, og jeg har heller ikke lagt merke til det i noen bøker.
Viser 10 svar.
Jeg tenker at "det gledes" er akkurat så upersonlig som jeg oppfatter Facebook å være.
Nettopp! Har ikke sett utrykket andre steder, heldigvis.
Det var ikke meningen å kuppe tråden til å bli en diskusjon om Facebook, men siden det er det eneste stedet jeg har sett uttrykket, så ble det sånn...
Som du sier, er FB ikke noe spesielt personlig medium. Hvis man er bevisst på hvordan man bruker det, kan det likevel komme både noe nyttig og interessant ut av det. Selv om det nok hovedsakelig er plassen for "small-talk", så finnes det f.eks. interessante steder å abonnere på nyheter fra, og ulike diskusjonsforum - også faglige. Jeg er også medlem i en lesesirkel som har en lukket gruppe på FB hvor vi holder kontakten mellom treffene våre og gjør avtaler.
Det er nok med FB som med TV, filmer (og bøker), det gjelder å finne en balanse i hva man prioriterer. Blir det bare "small-talk" og fjas, så er det kanskje ikke så interessant.
Og nå høres jeg ut som en skikkelig gammel tante... :))
Jeg bor i Trøndelag, og her sier folk det stadig vekk. Eller, på Facebook, vel å merke. Synes nå personlig det er et litt rart uttrykk, nesten sånn som når folk skriver forkortelser (f.eks "rip" eller "omg" osv..) - hvorfor har de så dårlig tid at de ikke kan si Rest in Peace i stedet for? Eller "Vi gleder oss til..." osv? Snodige greier..
Det gledes et jo ikke helt det samme som vi gleder oss til
Nei, det høres mer ut som om det er å glede seg over noe. Jeg trodde først at det kanskje var en høflighetsfrase tilsvarende "(det) gleder meg" som tidligere ble brukt når man hilste på noen, - men det var det altså ikke:)
For det er akkurat det det betyr! :)
Requiem in pace... Kanskje de ikke vet hvordan de skal uttale det? ;)
Trodde også det var et facebook-fenomen, har aldri hørt det ellers. Og jeg er nordfra.
Jeg er vokst opp i Kåfjord i Lyngen, og jeg mener å huske at vi brukte dette uttrykket.