Bokelskere.no

All den rosende omtalen Ketil Bjørnstads trilogi om Victor Alveberg har fått, overrasker meg. Jeg har nå lest første bind Drift med blandete følelser. I partier synes jeg boken er interessant og drivende. Jeg får en viss innsikt i personenes liv og blir opptatt av som skjer med dem og hvordan de utvikler seg. De er barn av sin tid, og jeg liker hvordan Bjørnstad trekker inn de historiske begivenhetene. Hvordan samfunnsutviklingen setter sitt preg på personene og hendelsene er etter min mening bokens styrke.

Men i det store og hele faller ikke Drift i min smak. Dette er for ordrikt, svulstig og melodramatisk. Alle ordene til tross, jeg når hverken inn til Victor eller de andre personene (med enkelte unntak). Jeg klarer ikke å tro helt på dem, de gir meg ingen/få bilder eller følelsesmessige reaksjoner. Uten å røpe for mye - Victors forhold til mat får mye plass, men jeg ser ham ikke for meg, hverken tykk eller tynn. Den uprofesjonelle, aparte psykologen kunne nok ha eksistert på 1960-70-tallet, men lell. Og så mange ”kosmiske” samleier! Det blir rett og slett for mye.

Godt i gang med lesingen gikk det opp for meg at jeg har påbegynt/lest Drift for mange år siden. Den gjorde altså heller ikke den gang noe dypt inntrykk. Det kan ikke bli mer enn 4 på terningen fra meg.

Hva jeg gjør med de to neste bindene har jeg ikke bestemt meg for. Når jeg ikke bare lar dem ligge, skyldes det dels at jeg omsider begynner å bli kjent med den selvopptatte Victor Alveberg, dels tidsbildene. På den annen side - tusen sider(!), de stadig tilbakevendende langtrukne partiene, og ikke minst - så mange andre bøker som frister…

Flere av dere omtaler Bjørnstad som en underkjent forfatter. Jeg har tidligere bare lest Oda, om malerinnen Oda Krohg, og likte den godt. Har lyst til å gi boken om Edvard Munch en sjanse. Er Bjørnstad bedre når har bygger sine bøker over reelle personer?

Så denne diskusjonen om Drift og fikk lyst til å ta den fram igjen. Ny skumlesning nå bekrefter det jeg mente å huske av en svulstig, melodramatisk og "liksom-dyp" roman. Bjørnstad er en av de forfatterne som jeg synes skriver dårlige bøker, men som interesserer meg med sine temaer og fortellinger.

Flott Lillevi, jeg setter pris på din kritiske røst om boka "Drift". Jeg har også lest den i sin tid uten at jeg husker noe av den, og har ikke hatt behov for å lese mer av ham unntatt boka om Oda Krogh som jeg også syntes var bra.
Nå er jeg begynt på "Historien om Edvard Munch", er i startfasen men til nå er den noe "dau", håper den tar seg opp. Skal bli intressant å lese videre om malermester Edvard Munch.
Takk for din omtale og din ærlige mening, vi trenger flere som deg som setter et kritisk søkelyset på ei bok får så rosende omtaler.

Tusen takk, Karin! Som jeg har sagt flere ganger, synes jeg bokelskere er på sitt beste når ulike syn brytes mot hverandre. Elsker reelle diskusjoner om bøker!

Har tenkt en del på Drift også etter at jeg skrev innlegget og tviler på at Bjørnstad er "min" mann. Lar han i hvert fall ligge foreløpig. Hører mer enn gjerne hva du synes om Historien om Edvard Munch. Atle Næss har jo også en Munch-biografi. Tar med stor takk imot synspunkter på disse to bøkene, og ev. andre, om en maler jeg setter høyt og gjerne vil vite mer om.

"Musikk trilogien" hans er mine favoritter...spesilet å lytte til, så får man litt musikk smaks-prøver i tillegg. Litt mer om den i Bloggen.